Ikke alle har problemer med å få jobb. Men mange har det. Enda flere kjenner noen som har det. I familien, i omgangskretsen, i lokalsamfunnet. Verst er det når unge mennesker ikke kommer i gang med sine liv. Når de håper å kunne søke lån til bolig, stifte familie og følge sine drømmer, men ikke får selve plattformen på plass: En trygg jobb å gå til, et arbeidsfellesskap å høre til, penger inn på konto hver måned.
For Arbeiderpartiet er ikke arbeid til alle vår «valgkampsak». Det er vår sak. Det er det vi bryr oss aller mest om. Det er det vi kan aller best. Vi vet at det hele tiden må skapes nye jobber. Og at dette krever pågående, kompetent og vedvarende politisk innsats, en plan for å lykkes. Det holder ikke å sende milliarder fra felleskassen til landets rikeste, lene seg tilbake og håpe noe skal skje. Vi vet at det ikke er slik det fungerer.
Frp/Høyre-regjeringen har ikke skyld i oljeprisfallet, like lite som den har æren for en gunstig kronekurs. Men den har ansvar for at den prøver å dekke over realitetene og sin manglende evne til å gjøre noe som monner: Etter fire år er ledigheten fortsatt altfor høy. Det skapes nesten ikke nye jobber. Den lille nedgangen man ser i arbeidsledighet, og som lager overskrifter, forklares av Statistisk sentralbyrå med at folk «trekker seg ut av arbeidsstyrken». Altså at mange gir opp og slutter å søke etter arbeid.
Mest alvorlig er nedgangen i sysselsetting sett i forhold til befolkningen. Andelen i jobb er den laveste på over 20 år. Regjeringen sier i sine prognoser at den vil fortsette å falle. At vi klarer å snu denne utviklingen, er avgjørende for at vi i årene framover skal kunne betale for gode skoler, trygg eldreomsorg og et helsevesen i verdensklasse. Skal vi få den opp dit den var på det høyeste sist Arbeiderpartiet styrte, må 400.000 flere i jobb om ti år. Norge står overfor en formidabel oppgave. Da har vi ikke tid til fire nye år uten plan og handlekraft.
Arbeid til alle angår oss alle. Ungdom som ikke får jobb, er vår alles ungdom. Krise i en landsdel er vårt alles ansvar. Og Norges framtid som velferdssamfunn krever at alle er med. Fordi alle trengs.