Norge har av eget tiltak endret reglene om deltakelsen i fiske (1999) slik at det nå skal være tillatt for EU-borgere å eie fiskefartøy under 15 meter med tilhørende kvoterettigheter. Derved er det åpnet for at en flåte som har tilgang til 55 % av torskeressursene skal kunne eies av utlendinger. Fiskerimyndighetene har formulert ordningen slik:

«For utlendinger bosatt i Norge er det i tillegg en reell begrensing at deltakerlovens virkeområde er snevrere for disse enn for norske statsborgere, jf. deltakerloven § 2. Deltakerloven er begrenset til å gjelde fartøy som er norske etter reglene i sjøloven §§ 1-4, og til fartøy som eies av utlendinger bosatt i Norge når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Fartøy som er norske etter sjøloven § 1 tredje ledd, dvs. fartøy som er norske fordi de er eid av person, selskap eller virksomhet som er omfattet av EØS-avtalen, er ikke omfattet av deltakerloven med mindre fartøyet eies av person bosatt i Norge og har en største lengde mindre enn 15 meter. Dette innebærer i praksis at utlendinger bosatt i Norge ikke kan få ervervstillatelse for fartøy med største lengde på 15 meter eller mer» (Prop. 59 L (2012–2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endringer i deltakerloven, fiskeriforbudsloven mv. s. 14).

Denne dramatiske omlegging av politikken skjedde mot Norges fiskarlags protest:

«Norges Fiskarlag har et restriktivt syn på utlendingers adgang til å eie norske fiskefartøyer, og mener i utgangspunktet at utlendinger som er bosatt i Norge, og som ikke har norsk statsborgerskap ikke skal ha mulighet til å erverve fiskefartøyer, verken over eller under 15 meter» (Prop. 59 L (2012–2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endringer i deltakerloven, fiskeriforbudsloven mv. s. 14).

I offentligheten har endringen ikke vært omtalt og derfor ikke møtt med vantro og forferdelse, ikke før i 2016 (jf. Norges kystfiskarlags brev til fiskeristatsråden primo april 2016).

For hva betyr så denne EU-tilpasningen? Det betyr at de hardt tilkjempede unntak fra den alminnelige etablerings- og investeringsfrihet (se EØS-avtalen Vedlegg VIII pkt 10 og vedlegg XII pkt 1 bokstav h) – der det bestemmes at Norge kan «fortsette å anvende restriksjoner» som gjaldt 2 mai 1992 for alle EU-borgere mht. den norske fiskeflåte, ikke lengre gir beskyttelse mot utenlandske oppkjøp av norske fiskerettigheter. Som vanlig er det Høyre og FrP som går i bresjen for å frarane det det norske folk eiendomsretten til fiske.

Ordførere i kystkommunene må ta kraftig avstand fra denne snik-tilslutning til EU rettens prinsipper om fri flyt av kapital og restriksjonsfrie oppkjøp av norsk kystflåte for utlendinger. Senterpartiet ber om at kystordførerne henstiller til Nærings- og fiskeridepartementet om å utarbeide en strategi som tilbakefører fiskerettighetene til sine eiere, det norske folk i felleskap.