EU-tilhengerne sitter i Senterpartiet 

Geir Adelsten Iversen og Terje Soløy fra Finnmark Senterparti er redd for at regjeringen prøver å snik-tilslutte seg til EU, men den som ser på historien vil se at det er Senterpartiet som har knyttet Norge til EU. Og nå vil de snike seg unna ansvaret. 

Per Sandberg. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

leserbrev

Det er riktig at deltakerloven åpner for at utlendinger bosatt i Norge kan eie fiskefartøy under 15 meter. Denne bestemmelsen har en lang historie. Allerede i 1906 fastslo fiskerigrenseloven at utlendinger med fast opphold på et bestemt sted i Norge kunne fiske i norsk sjøterritorium. Begrunnelsen var at en ikke ønsket å berøve personer bosatt i Norge muligheten til å eie fiskefartøy.  

Bestemmelsen var ikke utformet med noen størrelsesbegrensning for fartøyet. I lov om Norges fiskerigrense og forbud mot utlendingers fiske fra 1966 ble det imidlertid uttrykkelig presisert at utlendinger bosatt i Norge ikke kan eie fiskefartøy som er så store at de er registreringspliktige som skip. Registreringsplikten for skip var den gang knyttet til bruttotonn, men ble i 1983 endret slik at den ikke gjaldt for fartøy under 15 meter.  

Utlendinger som er bosatt i Norge har i over 100 år hatt en lovfestet adgang til å eie mindre fiskefartøy.  

Det er altså ikke riktig, når det i kronikken fra de to representantene for Finnmark Senterparti blir skrevet, at dette betyr at det er Høyre og FrP som går i bresjen for å frarane det det norske folk eiendomsretten til fiske.

Regelen fantes før EØS-avtalen ble inngått, den ble videreført i forslaget fra Bondevik I-regjeringen til ny deltakerlov fra 1999, da Senterpartiet satt i regjering. Og i 2013 ble regelen, etter forslag fra den rød-grønne regjeringen, flyttet fra en lov til en annen, uten endring i innholdet. 

Tradisjonelt har denne regelen fått relativt liten oppmerksomhet, men departementet har i løpet av 2016 mottatt henvendelser fra både Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag som er kritiske til denne åpningen for utenlandsk eierskap i små fiskefartøy. Fiskarlaget uttrykte bekymring for økningen i antall utlendinger som eier norske fiskefartøy, mens Kystfiskarlaget blant annet var opptatt av muligheten for omgåelse av regelverket ved at utenlandske rederier får postadresse i Norge. 

Spørsmålet ble behandlet av Stortinget i vår. Næringskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det ville vært uheldig dersom deler av kystens befolkning skulle utestenges helt fra ervervsmessig fangst og fiske med eget fartøy. En slik praksis vil være urimelig. De støtter departementets vurdering i at deltakerloven balanserer godt mellom hensynet til norske statsborgere og hensynet til utlendinger med fast bosted i Norge. Og de mener derfor at de relevante bestemmelsene i deltakerloven skal videreføres, men er glade for at fiskeriforvaltningen fortsatt oppfordres til å bruke sine ressurser på å kontrollere reelt bosted – også for utenlandske eiere av fartøy under 15 meter.  

Det kan likevel være at lengdegrensen burde senkes, men dette trenger en grundigere behandling hvor vi blant annet må se på om EØS-avtalen og de unntakene vi har for eierskap til fiskefartøy åpner for en slik endring. Det må vi i tilfelle komme tilbake til. Dette vil uansett kreve endringer i deltakerloven, en lov som Senterpartiet har fredet. 

Fakta i saken er at Frp satt ikke i regjering ved noen av veiskillene da denne bestemmelsen har vært oppe til behandling, siden 1904 og fremover. Derimot har Senterpartiet sittet i regjering ved svært mange av disse korsveiene. Senterpartiet satt også i Stoltenberg-regjeringen som uten forbehold tillot nye EU-land samme rettigheter til norsk fiskeri. Jeg vil påstå at det er ingen som har knyttet Norge så tett til EU som nettopp Senterpartiet.