Som oppvokst på ”yttersia”, har jeg sett hvordan levende lokalsamfunn er ryggmargen i en skapende kyst. Fra den tiden jeg gikk i småsko langs fjæresteinene, har verden har endret seg. Mens noen kystsamfunn har styrket sin posisjon i tradisjonell fiskerinæring, har andre blitt radert bort. Uansett er fisken, evighetsressursen, fremdeles avgjørende for framtidig bosetting og sysselsetting langs kysten i nord. Som politikere må vi ta kampene for å skape og utvikle en levende kyst, samtidig som det er lønnsomhet i båten og på land. Det viktigste virkemiddelet for dette er en mangfoldig flåtestrukturen.
Fiskeriminister Sandberg har i hele sin periode gått systematisk til angrep mot de mange små og store kystsamfunn. I sitt politiske virke har han kastet kystfolket over bord, mens pengemakta har blitt andrestyrmann i et prosjekt som er i utakt med folket.
Et eksempel er pliktmeldingen, hvor Sandberg ønsket å løsrive trålerne fra kysten, uten at lokalsamfunnene blir sittende igjen med fisk eller arbeidsplasser. Forslagene ble møtt et folkelig opprør langs kysten, hvorpå forslagene gikk på en solid grunnstøting i Stortinget. Sandberg måtte trekke meldingen av skjæret, og tilbake departementet for en solid rekonstruksjon. Et annet er hans instruks om at man i struktureringen kan samle kvoter på tvers av flåtegrupper. Også det forslaget kantret og sank.
Sandbergs mange angrep på kystfolket har vist oss at i fiskeriet handler høyrepolitikken om å samle penger og kvoter på færre hender, i motsetning til verdiskapning for fellesskapet. Jeg har respekt for at mine politiske motstandere har andre meninger enn meg, men Sandbergs siste manøver kan ikke kalles noe annet et en bakholdsangrep på kysten.
Samme dag som Stortinget gikk fra hverandre før sommeren endret Sandberg, helt ut av det blå, kvotebestemmelsene for kystflåten. Plutselig ble det åpnet for å samle å samle enda flere kvoter på færre fartøy. Forslaget kommer helt på siden av Sandbergs egen utredning om fremtidens kvotesystem, Eidesen-utvalget, som fortsatt avventer oppfølging av Stortinget.
Gjennom aktivt å ha omgått Stortinget, har Sandberg gjennomført en endring som kan ha dramatiske konsekvenser for kysten i lang tid fremover. Vi kan vente oss en dramatisk nedgang i antallet fartøy og en ytterligere konsentrasjon av eierskapet til fellesskapets verdier. Kvoteprisene vil, som en følge av økt etterspørsel, skyte i været og effektivt havere ethvert håp ungdommen måtte ha for å komme inn i næringen. Slik bygger man ikke en fremtidsnæring.
Arbeiderpartiet ønsker en annen kurs. For å fortsatt bygge levende lokalsamfunn langs en skapende kyst, kan vi ikke gi fra oss styringen i brottsjøene. Forutsigbare og fremtidige rammer må avgjøres av Stortinget, etter at konsekvenser både er utredet, diskutert og hensynene veid opp mot hverandre. Det er uaktuelt for Arbeiderpartiet å svekke tilknytningen mellom fisken i havet og kystsamfunnene. Vårt alternativ er å aktivt legge til rette for en aktiv og variert flåte som levere lokalt, og fortsatt bygger levende lokalsamfunn der folk bort.
Kysten har ikke råd til fire nye år med en fiskeriminister fra FRP.