JERNBANE FINLAND - NORGE

Ideen om jernbane mellom Finland og Norge har eksistert i flere tiår.

Tornedalsrådet har jobbet med denne ideen gjennom flere år, forstudier ble gjort i 1994 og banen fikk da navnet Nordkalottbanen.

I 2011 presenterte Rambøll en rapport som var laget på oppdrag av Tornedalsrådet i samarbeid med Storfjord. Enontekio, Muonio og Kolari kommune.

Grove vurderinger

Rapporten - forstudiet ble finansiert via EU - EØS sitt interreg program. Banen fikk her det nye navnet Ishavsbanen.

Studier av trase og kostnader for bygging av bane Kolari - Skibotn er utført tidligere.

Det er videre gjort grove vurderinger av mulig transportvolum og annen nytte. Teknisk plan og beregnet investeringskostnader har en også fått utarbeidet.

Ishavsbanen vil bli en forlengelse av eksisterende bane i Finland med 312 km, og 46 km i Norge. Banen vil da ble en forlengelse av det finske og russiske jernbanenettet.

Potensialet for Ishavsbanen er utrolig stort når det gjelder vareflyt, ikke bare på Nordkalotten ,men også varer til og fra Asia.

I nordlige deler av Finland har en veldig store malmforekomster som vil bli utnyttet i stor skala.

Finske tekniske løsninger

Med alle de ulempene det er i Bottenviken med is og ikke minst når det gjelder dybde, setter dette meget store begrensinger på hvilke skip som kan frakte malm fra Finland.

Med en havn i Lyngenfjorden vil en kunne ta imot de største båter som en i dag benytter til dette formålet (I Finland vil båtene knapt kunne ta 10% av  hva disse kan ta).

Ishavsbanen planlegger en realisert med finske tekniske løsninger når det gjelder sporvidde, automatisering m.v.

Dette vil legge til rette for gjennomgående tog til og fra Finland og Russland med forbindelse til blant annet Kina

Miljøgevinst

I dag benytter finske firma denne muligheten når det gjelder salg av varer til Kina.

Transport med båt fra Kina til Europa - Norge tar i dag ca. 50 dager eller mer, med tog vil dette kunne ta 10 dager.

Mye av dagens tungtransport kan legges om fra veg til bane, noe som vil gi en stor miljøgevinst.

Utskipningshavn for malm har en tenkt å legge i fjellhaller med store silo for malm, slik at det ikke blir til sjenanse for noen, også dette et meget godt miljøtiltak.

Nye sjøveier

Ishavsbanen er tenkt elektrifisert noe som også betyr at vi kan levere ren norsk kraft til drift av banen på deler av strekningen (hele).

Ishavsbanen vil kunne bli et godt og praktisk eksempel på regjeringens Nordområdesatsing. Regjeringen Solberg har de siste årene snakket varmt om vektlegging av den Arktiske region som vi er en del av.

  • Behov for samhandling øker både i næringslivet og hos mennesker.

  • Forbered bruk av arktiske naturressurser

  • Nye sjøveier åpnes i det Arktiske hav, som igjen gir oss nye muligheter.

  • I dag er det omfattende investeringer i infrastruktur og bruk av naturresurser i Arktisk.

  • Vårt fylke og landsdel er en del av dette, vi vil nå kunne ha en unik mulighet til å bli med på en spennende reise i framtiden.

Riktig spor

En jernbane Finland - Norge (Troms) vil være helt i tråd med Nasjonal transportplan 2014 - 2023 om infrastruktur i Nordområdene.

En jernbane vil ha store positive miljøgevinster i og med flytting av gods fra vei til bane.

En forlengelse av jernbane fra Narvik til Tromsø vil igjen kunne bli knyttet opp mot denne banen.

Både for finske og norske myndigheter vil en bane fra Kolari til Norge (Skibotn) bli vesentlig rimeligere enn en bane Kirkenes - Rovaniemi .

Nå er det viktig at Storfjord kommune, sammen med regionen og ikke minst fylket tar de nødvendige grepene i denne saken, slik at en får Ishavsbanen på riktig spor.

Vi kan ikke i Troms sitte helt rolig å se på at arbeidet kun konsentrerer seg om Kirkenes - Rovaniemi.