Arbeiderpartiet vil fjerne den såkalte «avskiltingen» av lærerne i skolen, men styrke andre virkemidler for å sørge for fullt trykk på kompetanseheving i skolen. Dette vil bidra til å gjenreise tilliten mellom lærerne og myndighetene.
La oss være enige om tre ting:
Skal vi løse lærermangelen, må vi tenke nytt og handle offensivt. Og vi må gjøre det raskt.
Norske lærere trenger ikke å trues til å ta videreutdanning og faglig oppdatering. De ønsker det selv.
Når lærerne forteller oss om en ektefølt opplevelse av mistillit fra sentrale myndigheter og Storting, er det politikernes oppgave å gjøre noe med det.Det er gode grunner til å ha forventninger til faglig oppdatering i skolen. Stortinget har også enstemmig gått inn for flere midler til etter- og videreutdanning, og ingen lærere har protestert mot at politikerne forventer faglig oppdatering.
Regjeringen Stoltenberg II innførte kompetansekrav for alle nyutdannede lærere fra og med 2014, som innebærer 30 studiepoeng i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk for å undervise i barneskolen, og 60 studiepoeng i ungdomsskolen. Solberg-regjeringen gjorde så kompetansekravene gjeldende for alle lærere i grunnskolen innen 2025. Dette har av mange blitt kalt «avskilting» av lærerne.
Ap stemte for endringen som ble gjort for tre år siden. Men alle politiske partier må være villige til å se kritisk på om de vedtakene man har vært med på holder vann, og om de bidrar til å nå målene vi har satt oss. Nå er tida er inne for å bytte ut avskiltingen med andre og bedre virkemidler.
Vi vet vi at lærermangelen er i ferd med å forverres, og at lærerne og deres organisasjoner forteller oss om en dyp følelse av manglende tillit til deres profesjon. Det skal vi lytte til. Jeg forstår godt at lærere med lang erfaring og gode resultater reagerer vil de på at i 2025 må holde seg unna fagene de så langt har undervist i dersom de ikke tar det bestemte antallet studiepoeng. Håvard Tjora, hele Norges «superlærer», er en av dem. Jeg tror de færreste ville nølt med å sende barna sine til en skoletime med Tjora. Likevel får han beskjed om at han ikke har nok kompetanse. Mange lærere opplever også problemer om de skal flytte på seg eller søke ny jobb.
Arbeiderpartiet mener det fins bedre måter å sørge for fullt trykk på kompetanseheving i skolen, samtidig som vi viser tillit til de som skal gjøre jobben. Vi foreslår for det første å flytte ansvaret for kompetanseheving fra den enkelte lærer til kommunene – altså fra den enkelte arbeidstaker til arbeidsgiveren. Stortinget har tidligere vedtatt at skoleeiere skal lage planer for lærere som underviser i, og mangler kompetanse i de aktuelle fagene. Dessverre er dette ikke fulgt opp av Høyre- og FrP-regjeringen. Arbeiderpartiet mener at det skal være obligatorisk for kommunene å lage en plan for videreutdanning av lærerne, og at denne planen følges opp.
For det andre ønsker Arbeiderpartiet å bruke mer midler på videreutdanning i basisfagene. Vi foreslår å øke statens andel av finansieringen av videreutdanning i engelsk og norsk til 75 prosent, som er samme nivå som for matematikk og naturfag.
For det tredje vil vi at Stortinget vedtar en garanti for at bevilgningene til etter- og videreutdanning holdes på minst dagens nivå, og for det fjerde at det gjennomføres et kompetanseløft for ukvalifiserte som underviser i skolen.
Aps mål er at alle elever skal møte en kvalifisert lærer i klasserommet. Men Høyre, - FrP og Venstre-regjeringen styrer med åpne mot stor lærermangel i skolen og flere ufaglærte i klasserommet, og de har ikke har maktet å bygge bro over den mistilliten lærerne føler fra sentrale myndigheter.
Det er nå et reelt flertall på Stortinget for å fjerne avskiltingen av utdanna og dyktige lærere. Skal vi skape en skole der alle kan lykkes, og der alle elever får den oppfølgingen og tilbakemeldingen de trenger, må vi bruke alle de dyktige, gode lærerne som den norske skolen er så heldig å ha – ikke skyve dem fra oss. Vi må gjenreise tilliten til lærerne.