Når velferden i lokalsamfunnet forsvinner, eller i første omgang, når kvaliteten svekkes, så svekker man også de kommunale tjenestenes legitimitet ute hos publikum. Dette er selvsagt noe som skaper stress og uro blant arbeidstakere og innbyggere. Noe som igjen på sikt kan bidra til mer sykdom blant arbeidstakerne, som midt oppe i dette lojalt forsøker å gjøre en anstendig jobb.
De som ikke klarer presset skvises ut, blir sykemeldte, før de til sist forlater kommunen for en bedre arbeidsplass et annet sted. Dette skjer gjerne med de beste av oss, de som tør å si nei, og som står på for det de tror på.
Offentlig sektor, Storfjord kommune og dens ansatte er bærebjelken i den velferd lokalsamfunnet er i stand til å yte befolkningen. De senere år har det imidlertid vært foretatt en rekke kutt og nedbemanninger innen ulike deler av det kommunale tjeneste apparat i Storfjord kommune. Sagt på en annen måte: det har funnet sted reduksjoner i Storfjord kommunes produksjon av velferd.
Hva vil så dette så ha å si, for de av oss som lever i Storfjordsamfunnet, og som akter å fortsette å leve her?
Den første, og mest innlysende virkning for oss som arbeider i kommunen er at arbeidsoppgavene blir tilbake, mens det beste personellet gradvis forsvinner. En i denne runden, en i den neste, en i runden etter der igjen. Det neste vi merker er at arbeidsmengden og ansvarsområdene for den enkelte arbeidstaker bare øker, med påfølgende følelse av avmakt og dårlig samvittighet ovenfor publikum og medborgere, som på ulike nivåer må benytte seg av kommunale tjenester.
Fra forskningen kjenner vi til sammenhengene mellom omfattende velferdsstrukturer og velferdsstatens legitimitet. Dermed er det heller ikke så vanskelig å dedusere seg frem til at en tilsvarende (og kanskje tiltagende) -misnøye, med velferdsstrukturen også kan ødelegge denne legitimiteten. Dette er imidlertid ikke noe Storfjord kommune som arbeidsgiver synes å være nevneverdig opptatt av. I alle fall arbeider ikke de folkevalgte aktivt med å avdekke hva ting som større arbeidsbelastninger betyr for arbeidstakerne. Ei heller hva dårligere kvalitet på tjenester, (som er den følgelogiske konsekvens) -og eventuelt, hva bortfall av spisskompetanse ol. medfører. I Storfjord kommune ser dette ut til å være en privat sak.
For Fagforbundet blir det dermed særs viktig å følge med på hvordan de ansatte i kommunen behandles. For slik ting har vært de senere år, kan det synes som Storfjord kommune som arbeidsgiver finner den «vesentlige» informasjon, ikke i lovverk eller kvalitetsstandarder, - men snarere i å være det som til enhver tid blir valgt, filtrert gjennom økonomistyringssystemet.
Vi i Fagforbundet må tenke bredere enn dette, Fagforbundet er mer enn «bare» en arbeidstakerorganisasjon. Fagforbundet arbeider for å videreutvikle og trygge velferdssamfunnet i Storfjord kommune. Vi som Forbund kan derfor ikke, i det lange løp sitte stille, å bare , se på at det motsatte skjer. For parallelt med Storfjord kommunes tilsynelatende manglende interesse for «sluttprodukt» skjerpes kravene til tjenesteyting fra sentralt hold i det offentlige Norge.
Jeg som HTV har derfor en stor jobb å gjøre, for i siste instans vil dette arbeid også finne sted opp mot våre lokale beslutningstakere: Politikerne. Våre fagfolk overstyres, våre medlemmer overkjøres enkelt av intrikat oppsatte regnestykker, som forteller dem at akkurat de blir for dyre å drifte. Deres tilganger til de folkevalgte er effektivt plugget igjen, og de er pålagt administrativ munnkurv i media. Til dem vil jeg si: Nå har hele Europa gått i demonstrasjonstog til støtte for vår selvsagte yttringsfrihet...
Gjennom omtanke, samhold og solidaritet vil Fagforbundet arbeidet med å sikre sårbare grupper, de syke, de uføre og pensjonister en verdig tilværelse. Vi vil gjøre det gjennom å arbeide for å trygge arbeidsplassene i kommunen, og gjennom å arbeide for å sikre rett kompetanse på rett sted, da folk med faglig innsikt og integritet er den beste garantist for ivaretakelse av dine rettigheter som innbygger i Storfjordsamfunnet. Derfor er det også viktig å bidra til bedre lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte. De kutt, vi i Storfjordsamfunnet får i velferdsproduksjon, er det de folkevalgte, det politiske flertall i kommunestyret som har gått, og fortsetter å gå innfor.
De må holdes til regnskap.
Nye standarder vedtas stadig av Storting og regjering, nye reformer, og nytt lovverk innføres med hurtigere tempo enn før. Dermed blir de tjenester vi som arbeidstakere yter publikum og den enkelte borger i Storfjord kommune, tilsvarende svakere, dyrere, og dårligere. For til sist, mest sansynlig, å ende sine dager i en argumentasjonsrekke, der sammenslåing av kommuner er “vår eneste” utvei.
På nasjonalt nivå har fagforbundet lange tradisjoner med å arbeidet opp mot de folkevalgte organer. Her i Storfjord vil Fagforbundet, og jeg som hovedtillitsvalgt i kommunen følge med på kommunestyrets prioriteringer, samt søke å påvirke i de råd og utvalg vi som Fagforening har tilgang til. Den nordiske velferdsmodell bygger først og fremst på et trepartssamarbeid mellom offentlige myndigheter, altså lovgiverne, arbeidstakerne og arbeidsgiverne. De velferdsordninger vi, innbyggere, brukere, og arbeidstakere har, eies, finansieres, og drives av det offentlige, av felleskapet, av oss.
Det er kommunevalg i 2015. Jeg som Fagforbundets HTV i Storfjord har derfor et ønske om at vi skal være en offensiv arbeidstakerorganisasjon, som følger pengestrømmene i kjølvannet av politikernes disposisjoner, slik at våre medlemmer gjennom høstens kommunevalg kan være med på å påvirke Storfjord samfunnets videre utvikling i kanskje noe større grad enn det som har vært mulig for oss i inneværende periode.