I forkant av at UNN overtok ambulansetjenesten i 2006 ble det gjort en grundig uavhengig konsekvensutredning som resulterte i en ambulanseplan som fortsatt gjelder i dag. Den konkluderte i hvor det var mest hensiktsmessig og nødvendig å plassere bilambulanser for å dekke mest mulig av befolkningen. Det ble ikke plassert ut biler i hver en avkrok som man kanskje kunne ønske seg, men akkurat passe for å nå opp i mot Helse og omsorgsdepartementet sin anbefalte responstid ved behov for akutt hjelp; ” 25 minutter for 90 prosent av befolkningen i grisgrendte strøk og 12 minutter i byområder”. 25 minutter i grisgrendte strøk altså! Det er allerede lenge nok å vente når det ”brenn på dass”. De resterende 10 prosentene som havnet utenfor burde kanskje tenkt på å sentralisert seg sjøl allerede da? Det var den gang.

Overskrifter om kutt i helsevesenet skaper selvfølgelig bekymringer, først og fremst i befolkningen, men også for de ansatte i ambulansetjenesten. Det er mange der ute som til daglig engster seg for sin egen, for en eller flere av sine nærmeste og for sine venners helse. Vi har bl.a. sett leder i LHL Odd Solberg, ordfører i Kvænangen og flere med komme med uttalelser og sine bekymringer.

Vi har en bra ambulansetjeneste pr i dag! Den er bra med tanke på de forutsetningene som var gitt i 2006 for å få til en god ambulansetjeneste, også i grisgrendte strøk. Vi hadde en del personer som den gang fronta saken for befolkningens og de ansattes del, så all ros til dem! Tør vi nå å si til dem; Takk for sist! Tar dere en ny kamp? Dit har vi kommet i dag.

Jeg bruker å si at verden er vis, og at verden går fremover. I den her saken går det jo i stikk motsatt retning. Verden er dum og verden går bakover! Det er lite jeg forstår av det som holder på å skje nå. At ”verdens rikeste land” nå tenker på å kutte ned på antall ambulansebiler av et allerede tynnskrapt grunnlag, KUN for å spare penger, strider mot all fornuft! Eller, jeg kan forstå at det gjøres endringer der det f.eks er kommet en ny bru, en tunnell, etc, som gjør at en ambulanse fra nabostasjonen vil komme frem på tilnærmet lik responstid. Men det har da ikke vært så mange store veiprosjekt i Nord-Norge de siste årene, så det bør jo være enkelt å finne frem til hvor man kan kutte, og ikke trenge å bruke millioner på en ny utredning?

Og for all del, det er bra at det bygges både nytt og moderne pasienthotell, ny fløy på UNN, etc, men man må jo ikke å redusere i akuttberedskapen sånn at dem fylles opp med en gang.

UNN har bestandig hatt som mål å bli best, å være best, bli der og ikke se seg tilbake men videre fremover. Sånn bør det være! Vi må selvfølgelig strekke oss opp mot de som er enda bedre enn oss og prøve å komme opp dit. For det fins dem som er bedre enn oss, selv om vi nordmenn har en tendens til å tro at alt er best i Norge. Hvorfor ser vi oss tilbake nå?

Så, hva vil skje i framtida hvis ambulanser fjernes? Og hva vil man spare? Jeg må presisere at det her blir mine egne tanker rundt disse spørsmålene!

La oss si at en kommune har 5000 innbyggere, 2 ambulanser som skal dekke disse og de kjører 300 oppdrag pr bil pr år. Enkel forskning viser at; fjerner man en av dem, så vil den bilen som blir igjen få opp i mot dobbelt så mange oppdrag pr år. Altså opp i mot 600 oppdrag pr år. Noen oppdrag går bort pga samtidighetskonflikter, der det kommer 2 eller flere pasienter samtidig og det må hentes inn andre ressurser. Det her blir å skje, såfremt man ikke tvangsflytter halvparten av befolkninga.

Hvis man tenker seg at et oppdrag i gjennomsnitt varer 4 timer (noe som er et høyst reelt tall i grisgrendte strøk) får man totalt 2400 oppdragstimer pr år.

Pr i dag med 2 ambulanser er eksempelkommunen uten ambulanseberedskap kun ved samtidighetskonflikter, der begge bilene er på oppdrag samtidig. Dette skjer i varierende grad, men hvis man tenker seg at det er 1 samtidighetskonflikt 1 gang pr uke i snitt utgjør det 208 timer pr år, der kommunen er helt uten ambulanseberedskap (regnestykket forutsetter at begge ambulanser da er opptatt nøyaktig samtidig. Tallet er derfor reelt sett enda lavere og jeg runder derfor ned til 200).

Legger man ned den ene ambulansen i kommunen går ikke oppdragsmengden ned. Man har fortsatt 600 oppdrag i året og totalt 2400 timer. Men nå med bare 1 bil.

Tar man disse timene og tar høyde for samtidighetskonflikter som nå må betjenes av andre tjenester, sitter man igjen med ca 2200 timer! 2200 timer tilsvarer over 91 døgn (ca 3 mnd) i året hvor kommunen er helt uten ambulanseberedskap!

Ved å legge ned en bil vil altså først og fremst føre til at kommunen har en reell økning av antall timer uten beredskap på over 1000 %! Ved samtidighetskonflikter som fortsatt vil komme må det hentes inn ressurser fra andre kommuner fordi det ikke lengre fins ”den andre bilen” mer. Det vil videre føre til at gamle og syke mennesker som må ligge og derfor har behov for ambulansetransport (kriterie vanlig), må enda oftere enn før utsette eller kansellere timen sin på sykehuset i påvente av ambulanse fra en annen kommune. Videre vil det føre til lengre tid før du får akutthjelp, flere akutte dødsfall, tapte leveår og livskvalitet pga forsinket akuttbehandling som f.eks med hjertestans, hjerteinfarkt, hjerneslag, osv. (Det får meg til å tenke på uttalelser ifm krigssituasjoner der det blir sagt ”at man må regne med sivile tap”).

Dette vil igjen føre til lengre og dermed dyrere sykehusopphold.

Det vil i tillegg som en følge av de her situasjonene komme økte samfunnsmessige kostnader pga lengre sykemeldingsperioder, lengre oppfølging av helsevesenet (lege, sykehus, terapeutisk behandling, opptrening, etc.).

Vi vet at tidlig akuttbehandling reduserer sykehusdøgn og dermed kostnader. ”Blårussen” har regnet seg frem til at ett sykehusdøgn koster mellom kr 5000,- -10000,- pr døgn pr pasient!

Opp på alt det her kan man kanskje tenke seg økt sykefravær for ansatte på noen ambulanser pga merbelastning og for stor oppdragsmengde. Med mine enkle matematiske kunnskaper kan det fort bli snakk om ekstrakostnader i mangemillionersklassen!?

Det snakkes og om differensiert responstid. Vi har 3 kriterier som beskriver hastegraden på oppdraget, vanlig, haster og akutt. Det vil bli lengre å vente for dem som ikke har behov for akutt hjelp sies det. Hvordan skal man klare å regulere det? Skal den ene bilen, som nå dekker disse 5000 personene i eksempelkommunen settes på vent i tilfelle det kommer noe akutt, og så må den pasienten som ”bare” har status vanlig eller haster vente på ambulanse fra nabokommunen?

Eller betyr ”økte responstider for noen” at noen kommuner skal nedprioriteres til f.eks 45-60 minutter til akutt hjelp mens andre har 25 min, og hvem skal svare for det, se dem i øynene dem som blir nedprioritert?

Vil vi virkelig ha overskrifter i media av typen politiet fikk litt før jul i Nordlys, der dem ankom et skadested etter 3 timer? Ambulanse ankom etter 3 timer. Pasienten var da død!

Jeg stiller meg bak Mads Gilbert og Lars-Jøran Andersson som sa i sin kronikk; ” Kostnadene for tapt tid som slik enøyd sparepolitikk påfører ambulanseberedskapen må bæres av de akutt syke og skadde, som blir tapere i kampen mot klokka når det gjelder som mest”.

Så blir spørsmålene til slutt; Sparte man penger, eller var all ekstra sorg og lidelse til ingen nytte? Og hvis man sparte penger, var det verdt det…for alle parter??