I et avisinnlegg forsvarer samferdselsminister Solvik-Olsen sitt eget forslag til ny postlov. Det gjør han uten å si et eneste ord om den viktigste endringen forslaget legger opp til: Regjeringen vil innføre EUs tredje postdirektiv og konkurranse på omdeling av brevpost. Vi som er i mot den politikken som foreslås, blir av statsråden omtalt som «enkelte representanter fra venstresiden som ønsker å lage mest mulig støy». Ja, i dette tilfellet ønsker vi støy – eller oppmerksomhet – fordi denne loven trenger motstand. Og til Solvik-Olsens orientering kan vi opplyse at motstanden mot loven er ganske så formidabel. Også blant tillitsvalgte i FrP og Høyre er det svært mange som er mot det fremlagte lovutkastet.

Solvik-Olsen fremhever at det fortsatt skal være enhetsporto på julekort og brev som vi sender til hverandre. Statsråden konkluderer med at vår påstand om at portoen kommer til å gå kraftig opp, er feil. Det er flere brister i konklusjonen hans. For det første gjelder enhetsportoen for bare ca 10 % av brevsendingene i Norge. Det vil føre til et prisgap mellom de som må betale det Solvik-Olsen retorisk fortsetter å kalle «enhetsporto», men som i følge forslaget til ny lov blir en maksimumspris, og de største kundene av posten som får en lavere pris enn i dag. Dette vil føre til et økende prisgap på porto mellom storparten av næringslivet som må betale maksprisen og de få som vil nyte godt av konkurransen. Og når statsråden lover at prisen ikke skal opp, lurer vi på hvorfor han har godkjent en prisøkning på porto som er over dobbelt så høy som den generelle prisøkningen fra 2014 til 2015?

Det er riktig som statsråden skriver, at Posten har en felles pris i hele landet for Norges-pakken, men det finnes ingen garanti for at det fortsatt skal være slik i det liberaliserte markedet – snarer tvert om. Eller kanskje Solvik-Olsen har tenkt å utstede en garanti? Det gjorde han i hvert fall ikke da Posten presenterte sin nye prisstrategi for bladdistribusjon for et halvt år siden. Da ga han sin aksept for at prisene skal variere fra rimelig i sentrale strøk til dyrere i mer spredt-bygde deler av landet. Her viser Solvik-Olsen og Posten selv hvordan prisene i praksis utvikler seg i det liberaliserte markedet – på bekostning av de som bor og driver næring utenfor de mest sentrale delene av landet vårt. Dette er åpenbart en utvikling som Solvik-Olsen ønsker, og som «vi som lager støy» ønsker å gjøre folk og næringsdrivende oppmerksom på.

Regjeringen hevder de vil sikre likeverdig posttjenester over hele landet. Det skal være like mange omdelingsdager i Oslo som i Kirkenes, ergo tar kritikerne feil også her, skriver Solvik-Olsen. Mener han virkelig at det er positivt når regjeringen legger seg på EUs minimumskrav i postdirektivet. Dersom stortingsflertallet innfører direktivet i postloven, blir det også en del av EØS-avtalen, og det blir umulig å reversere de negative konsekvensene.

Postvolumene faller. Det er det ingen som bestrider. Det er grunnen til at lørdagen foreslås fjernet som omdelingsdag. Det vi «som lager støy» ikke forstår, er hvorfor Solvik-Olsen mener at den gode løsningen da er å sørge for at Posten mister enda større volum gjennom konkurranse i markedet. Vår logikk tilsier at det vil føre til press for å kutte enda en distribusjonsdag i statens postselskap. Så kan konkurrentene «overta» den dagen, i alle fall i noen av landets største byer. Men de vil neppe gjøre det rundt om i landet for øvrig.

Når vi i Postkom hevder at forslaget til ny postlov og innføring av EUs tredje postdirektiv vil føre til dyrere og dårligere tjenester for de fleste, støtter vi oss på EUs egne utredninger om utviklingen i de liberaliserte postmarkedene. EU har varslet at de nå vurderer endringer i postpolitikken, mens den norske regjeringen akter å innføre EU-politikk som EU selv har konkludert med ikke virker etter hensikten.

Vi er enige i at Posten må tilpasse seg nye tider. Det har Posten Norge vært svært gode på over ti-år, og det i tett samarbeid med oss ansatte. Men det regjeringen foreslår nå, er å innføre en politikk som bokstavelig talt er utgått på dato. Det kan vel ikke kalles å tilpasse seg nye tider.