Tryggve Enoksen kommer med flere feilaktige opplysninger og derfor ønsker jeg å gi et innspill for å klargjøre saken.
Jeg er ikke leder for Fagforbundet Kvænangen. Jeg er hovedtillitsvalgt. Jeg er også vararepresentant for Høyre i kommunestyret. Når dette er sagt, vet jeg «hvilken hatt» jeg har på meg i de ulike saker.
Les Trygve Enoksen sitt leserinnlegg: Høyres budsjettsprell?
Jeg var til stede som representant for Høyre ved kommunestyrets behandling av budsjettet. Det er ikke til hinder for den jobben jeg skal gjøre som hovedtillitsvalgt. Det er helt vanlig at politikere deltar på begge arenaer.
Det ble tatt kontakt med meg som Hovedtillitsvalgt fra arbeidstakere angående konsekvensene, og fagforbundet ble svært bekymret for det som så ut til å komme. Som hovedtillitsvalgt for den største arbeidstakerorganisasjonen i kommunen kunne jeg ikke la dette forbigå i stillhet.
De aller fleste sektorer har gjort en god jobb med å konsekvensutrede hva kuttene vil ha å si. Det kan se ut som dette ikke ble tatt til etterretning hos kommunens ledelse. Så vidt jeg kan forstå, har politisk- og administrativ ledelse ikke gitt disse opplysningene videre til politikerne. Jeg sitter på dokumentasjon som sier at det som står i brevet mitt faktisk ville ha skjedd hvis budsjettet ble vedtatt.
Til å begynne med var det lett å snakke med folk, men etter hvert ble det tydelig for meg at ansatte fikk munnkurv. Flere trakk sine uttalelser og noen ville anonymiseres. Dette tyder på en kultur som er i ferd med å utvikle seg i kommunen som er svært betenkelig.
Fagforbundet opplever å ha blitt motarbeidet, og når man vet hvordan den norske modell – med samarbeid mellom ansatte og arbeidsgiver over hele landet gir svært gode resultater, er det skuffende å se at Kvænangen kommune beveger seg bort fra denne suksessoppskrift.
Administrasjonen har nå et stort arbeid foran seg, hvordan vinne tilliten de har mistet fra ansatte p.g.a sitt dårlige håndverk med budsjettet.
Administrasjonen skulle foreta kutt ved at ansatte går over i vakante stillinger, omplasseringer og seniorer skulle få tilbud om sluttpakker.
De senioransatte jeg har vært i kontakt med har ikke fått informasjon om dette, ei heller har de et ønske om å slutte. Gitt det fra ledelsen ikke var meningen å si opp ansatte, men å omplassere stiller vi store spørsmål ved hvordan dette skal gjennomføres og ikke minst – hvilken besparelse vil det ha å flytte folk rundt om i kommunen.
Gargo sykehjem synes å være en viktig brikke. Her skulle det forestås en hel del omplasseringer, flytting og tre stillinger skal reduseres. Som ombud for de ansatte er jeg svært bekymret for stillingsbrøkene, opplæring og forutsigbarhet for de ansatte. Fagforbundet har store problemer med å se hvordan de ansatte skal ivaretas på en god måte i denne prosessen.
Fagforbundet har en eneste agenda angående årets budsjett og den er overhodet ikke skjult: Vi prøvde å redde arbeidsplasser i kommunen, og greide det!
Hvilke politiske partier som hadde støttet oss er meg revnende likegyldig, vi vant frem, og jeg forbeholder meg retten til å takke de som har hjulpet oss.
Det at Enoksen hentyder at det har foregått skittent spill, forundrer meg. For eksempel foreligger det en sentral avtale mellom Arbeiderpartiet og Fagforbundet som danner grunnlag for dialog og samarbeid. Denne samarbeidsavtalen benyttet jeg meg av, og hadde samtaler med Arbeiderpartiets representant før møtet. I gruppemøtet med Høyre og FRP gav jeg klar beskjed om jeg var nødt å ivareta min rolle som hovedtillitsvalgt i denne saken. Høyre og FRP lyttet til mitt budskap og stemte som de gjorde. Dersom posisjonen med SV og Kystpartiet hadde vært lydhør ville de fått samme budskap, og forhåpentligvis stemt med de ansatte i kommunen.
I etterkant av møtet har politikere har vært aktiv på sosiale medier og har rakket ned på vedtaket som er blitt gjort. Et av argumentene er at det aldri ville blitt sagt opp arbeidstakere hvis budsjettet fra formannskapet og administrasjonssjef hadde fått stått. Et par dager etter har noen av de ansatte fått «slengt i trynet» at «siden deres arbeidsplass er vernet, så må andre sies opp». Hvordan er det mulig å si disse tingene kun med dagers mellomrom fra samme hold? Var det en innrømmelse om at praksis i vedtaket var annerledes enn ”teorien”?
Fremover ser jeg at det kan bli svært tøft å forsvare arbeidsplassene i Kvænangen kommune.
Jeg står klar til å gjøre min jobb – informere om og kjempe for at vi får beholde arbeidsplasser og det gode tjenestetilbudet vi har i denne kommunen.
Jeg håper kommunestyrerepresentantene står klare til sin - gjøre gode vedtak for kommunen, dens arbeidstakere og innbyggere.