Hvorfor flytte tjenester fra Skjervøy til by(er), når tjenesten kan gjøres like bra eller bedre lokalt. Trenden har lenge vært at ved hjelp av moderne teknologi, så kan du stort sett være lokalisert hvor som helst. Nå snur pendelen, og alt skal sentraliseres. Ønsket om og diskusjonen som var, om å flytte ut statlige arbeidsplasser ser ut til å ha gått helt i glemmeboka. Fiskeri er en distriktsnæring. Skjervøy SV protesterer på det sterkeste på at fiskerikontoret i Skjervøy med tre ansatte, skal flyttes ut av Skjervøy. Utgiftene til å drifte dette kontoret er minimale, mye mindre enn det koster å flytte 3 ansatte inn i kontorer i byen. Så økonomi kan ikke brukes som argument.

Ser en på oppgaver kontoret har, blir det enda mer uforståelig. De siste års oppslag i media om manglende kontroll, tilstedeværelse og tilsyn med alt fra svarte landinger, minstemål på fisk osv kan vel best utføres i distrikt hvor fisket foregår. Sjøl om tallet på fiskere er gått ned, landes det mer fisk enn noensinne. Mye endres i forhold til næringer i distriktene, men fiskerinæringa er ei næring som består (evigvarende ressurs), sjøl om denne næringa også endres. Lokale fiskere bruker fortsatt fiskerikontoret for veiledning ved skifte og kjøp av ny båt.

Ordet robust brukes i alle henseender, her er det vel et robust fagmiljø som skal brukes. På Skjervøykontoret er det samlet mye kompetanse i den erfaring og kompetanse som er opparbeidet gjennom år. Den lokalkunnskapen som er samlet her og som kan brukes i større områder, er verdt å beholde. De ansatte har også kompetanse i forhold til tilsyn med akvaanlegg, ei næring som øker i omfang i vårt distrikt. Oppgaver med kontroll og fiskeritilsyn bør snarere fordeles til distriktene enn sentraliseres i byer. En må huske på at det produseres mye fisk i vårt distrikt, og at det går mer fisk gjennom Maursundtunnelen enn gjennom Gisundet, sies det på fiskerihold.

Foto: Johanne P. Elvestad