Av og til skjer det mirakler her til lands. Vi får en verdensmester i sjakk. Norske forskere vinner Nobelprisen i medisin. Brann vinner Tippeligaen. Brann rykker ned fra Tippeligaen.
Men mer overraskende enn alt dette er det faktum at den blå-blå regjeringen, i skjønt fellesskap med sine liberale frontkjempere i Venstre, har funnet sammen om et stykke konkret politikk: søndagens status som fridag og hviledag for det store flertallet av den norske befolkningen skal til livs. Jesus-kameratene i KrF vil nok mest sannsynlig slå seg til ro med avmålt protest mot forslaget, men det aner meg at Hareide roper et rungende hallelujah når han endelig kan si nei til en mindre kontroversiell hjertesak enn reservasjonsretten.
Men er søndagsåpne butikker noe å rope hallelujah for andre enn ungdomspartiledere på høyresiden og matvaregigantene? Trolig ikke. Folk roper faktisk ikke hallelujah i det hele tatt. Aftenposten publiserte blant annet en landsdekkende undersøkelse tilbake i 2014. Her var 58% imot, 38% var for, mens 4% var usikre. I Tromsø kommunestyre har man valgt å ta folkeopinionen på alvor, der et flertall på 27 av 43 folkevalgte vedtok et forslag om å oppfordre regjeringen til å droppe forslaget sitt.
Dette er en by der byrådet utgår fra Høyre, FrP og Venstre. De samme partiene som på nasjonalt plan danner flertall for liberaliseringen. De samme partiene som konsekvent har unnlatt å høre på innspill og innvendinger som utfordrer deres ideologiske oppgjør med den eksisterende søndagsordningen. Det betyr ikke at man ikke har forsøkt. Handel og Kontor, sammen med Virke var samstemt i at regjeringen burde sette ned et flerparts-utvalg for å bedre kunne kartlegge og diskutere regjeringens forslag.
Regjeringen valgte å ikke høre på dette forslaget. Det er trist å registrere at en norsk regjering så til de grader velger å vende døve ører trepartssamarbeidet; en av grunnmurene i den norske modellen, som vil ha følger for de 300 000 ansatte i varehandelen. I sannhetens navn skal det sies at Venstres forslag innebærer at kommunene skal få velge selv om de vil ha denne liberaliseringen. Det er altså tydelig at Venstre verken har hørt om domino-effekten eller at Norge står ovenfor en kommunereform som vil innebære «større og mer robuste kommuner».
Fra høyresiden hører vi lovnader om at forslaget vil gi bedre levevilkår for studenter. Jeg mener dette er feil fokus. Det store flertallet av studenter er heltidsstudenter, og fokuset for politikken bør være å øke stipendene og bygge flere studentboliger. Økt studentvelferd skal ikke sikres gjennom at flere må strebe etter å kombinere studier med jobb. Det er heller ikke noen automatikk i at det vil være studenter som vil ende opp med å jobbe søndager. Vi må også se det i sammenheng med at den nye arbeidsmiljøloven legger opp til flere midlertidige arbeidstakere, og overføring av makt fra ansatt til arbeidsgiver.
I AUF og Arbeiderpartiet er vi ikke imot endringer av prinsipielle årsaker; vi mener man må kunne basere en diskusjon som i så stor grad berører hverdagen vår på fakta. Og ja, mer frihet til forbrukerne, likt konkurransegrunnlag og muligheten for å kunne organisere sine egne liv etter hva man ønsker høres veldig fint ut.
Og med rette. Det ligger en intuitiv urettferdighet i at noen skal kunne holde åpent på søndager mens andre ikke. Rema-sjefen Ole Robert Reitan sa det veldig fint: «På søndager er det lov å kjøpe varme, men ikke kalde pølser i Norge». Det er retorikk av ypperste nivå, og troverdig. Helt til man husker på at Reitan også eier Narvesen-kioskene og dermed allerede selger varme pølser. Hver eneste dag.
Jeg har vanskeligheter med å se den store frihetsreformen søndagsåpne butikker skal være. Det bør være et faresignal for den norske debatten om frihet når vi reduserer den til å handle om en ekstra handledag. Jeg vil ikke være med på en liberalisering som gir mer vann på mølla til et forbrukersamfunn som allerede er på vei ut av kontroll.