Når PST sitter på opplysninger som er viktig for sikkerhetsmessige interesser, men ikke kan utlevere den på grunn av dagens lovgiving, ønsker vi å endre på dette, sier justisminister Per-Willy Amundsen (Frp). Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Når PST sitter på opplysninger som er viktig for sikkerhetsmessige interesser, men ikke kan utlevere den på grunn av dagens lovgiving, ønsker vi å endre på dette, sier justisminister Per-Willy Amundsen (Frp). Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Advokat: – Regjeringens lovforslag kan undergrave skillet mellom politiet og militæret

Forslaget som gjør det enklere for PST å utveksle informasjon til E-tjenesten, kan undergrave skillet mellom politiets og militærets roller, mener advokat.

– Den vide adgangen til deling som lovforslaget legger opp til, undergraver det vesentlige skillet mellom politiets og militærets roller. Det er uheldig, og dette burde ha vært regulert langt strengere enn hva forslaget legger opp til, sier advokat Jon Wessel-Aas, styreleder i den internasjonale juristkommisjonen (ICJ).

Fredag la regjeringen fram forslaget om endringer i lovgivningen om utlevering av informasjon fra skjulte tvangsmidler fra PST til E-tjenesten. Regjeringen ønsker med forslaget at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal få utvidet adgang til å dele opplysninger som PST selv har fått, med E-tjenesten. PSTs informasjon kan for eksempel komme fra avlytting av norske borgeres kommunikasjon og PST skal kunne dele informasjonen når det ansees nødvendig for "forebyggelses- og sikkerhetsmessige formål".

-Ingen uavhengig instans

Men problemet med forslaget er, ifølge Wessel-Aas, at det er PST som selv skal avgjøre når det er nødvendig. Det er ikke er lagt opp til at en uavhengig instans skal vurdere informasjonsdelingen. Han påpeker at det ikke er nærmere regulert hva E-tjenesten kan gjøre med opplysningene, annetenn det som "følger av E-tjenesten svært vidt formulerte fullmakter i E-tjenesteloven."

– Etter E-tjenesteloven er det forbudt for tjenesten selv å overvåke og samle inn opplysninger om norske borgere i Norge. Det er eventuelt bare politiet, herunder PST, som har adgang til, i henhold til strengere regler og med domstolskontroll, understreker Wessel-Aas.

-Bidrar til trygget

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen sier til NTB at forslaget om lovendring gir PST utvidet mulighet til å informere E-tjenesten om saker knyttet til "forebygging og sikkerhetsmessige hensyn."

–Når PST sitter på opplysninger som er viktig for sikkerhetsmessige interesser, men ikke kan utlevere informasjon på grunn av dagens lovgiving, ønsker vi å endre på dette. Også i henhold til 22. juli-kommisjonen, som anbefalte å gjennomgå denne lovgivningen, sier Amundsen.

Han påpeker at et "tettere" samarbeid mellom E-tjenesten og PST kan styrke "vår felles trygghet", og at forslaget er et bidrag i "kampen mot internasjonal terrorisme, ulovlig etterretningsvirksomhet og innsatsen mot spredning av masseødeleggelsesvåpen."

-Lovendringer isoleres

I løpet av de siste ti-tolv årene har det vært en rekke lovendringer på overvåkings-feltet. Blant annet ble PSTs overvåkingsfullmakter utvidet i fjor. Nå ligger også forslaget om digitalt grenseforsvar til behandling. I et møte med Justisdepartementet i fjor høst etterlyste ICJ-Norge og Juristforbundet en bredere og en samlet gjennomgang av alle lovendringer på feltet for å sette de i sammenheng.

– Her kommer det likevel igjen små, men betydningsfulle endringer i lovgivningen som behandles isolert, men som hører til i en mye større kontekst, utdyper Wessel-Aas.

Ifølge forslaget om digitalt grenseforsvar vil E-tjenesten selv få adgang til å samle inn store mengder informasjon om vår daglige bruk av elektronisk kommunikasjon som går inn og ut av Norge, og kunne dele deler av dette med PST igjen.

– Samlet sett bidrar alle disse forslagene til å gjøre det mer utydelig hvem det er som kan samle inn hvilke opplysninger om norske borgeres bruk av telekommunikasjon og internett i Norge, sier Wessel-Aas.

(©NTB)

Mer å lese på Framtid i Nord:


Si din mening: Framtid i Nord ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Leses nå:
Siste nytt

Inkassoeksplosjon siden finanskrisen

I fjor gikk 355.000 gjeldssaker til namsfogden, 80 prosent flere enn i 2008. Namsfogden i Oslo mener folk får kreditt når de burde fått kroken på døra.

Forsker bruker vev fra aborterte fostre

KrF reagerer kraftig på at et norsk forskningsprosjekt skal få bruke fostervev fra planlagte aborter. 

Høyre-representant oppfordrer til Uber-bruk

Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) vil at folk skal kjøre med Uber og ber Uber-sjåfører ture videre, selv om det bryter med loven. 

4.000 nye statsansatte i Oslo under Sanner

Antallet statsansatte i hovedstaden har økt med 4.000 stillinger mens Høyre og Frp har sittet i regjering.

16-åring dømt for drapsforsøk i Orkdal

En 16-årig gutt er dømt til tvungent psykisk helsevern etter å ha angrepet en kvinne med øks og kniv på halloween. Gutten sier indre stemmer ba ham drepe.

Les eAvis

Les papiravisen i digitalt format

Les eAvis