Økningen i antall biler fra Kåfjord og Kvænangen som vrakes, står ikke i stil med utviklingen vi har sett på landsbasis. Det er statistikk for fjoråret som er publisert av Statistisk sentralbyrå, og tallene gjelder altså kommunene der bilene var hjemmehørende. Hvor de vrakes har således ingen betydning.
Nedgang i Norge
La oss først se på de landsomfattende tallene, som viser en klar nedadgående tendens. Her fremgår det at totalt 144.352 person- og varebiler ble vraket i fjor. Det er 6.479 færre enn hva som var tilfellet året før. Altså en nedgang på 4,3 prosent.
Tilbakegangen ser vi altså ikke i de lokale tallene for Nord-Troms. Her ble det nemlig vraket 540 personbiler og 56 varebiler i fjor, altså totalt 596 biler. Dette er seks flere enn året før.
Det er Kåfjord (+30 vrak) og Kvænangen (+12) som trekker opp. Storfjord (-28) sørger for mer balanse i regnskapet. Nordreisa (-4) og Lyngen (-5) går bare litt tilbake. Mens Skjervøy øker med ett vrak.
- Vrakpanten må opp
NAF har gjort seg opp noen tanker om årsaken til nedgangen i Norge, og mener den er uheldig.
- Vrakpanten lå fast på 1500 kroner helt fra 1999 til 2011. Så ble den doblet i løpet av de to neste årene, til 3000 kroner. Etter dette har vrakpanten stått på stedet hvil, og er ikke en gang justert for inflasjonsvekst. Vi mener vrakpanten bør heves til 5000 kroner, sier kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal.
- Vi vet at en høyere vrakpant fungerer. I 1996 ble vrakpanten midlertidig hevet fra 1000 til 6000 kroner og da ble så mange som 220 000 biler vraket. Gjennomsnittsalderen ble redusert fra 10,4 til 9,9 år fra 1995 til 1996. Men den var tilbake på samme nivå få år etter, fordi ordningen kun var midlertidig, konstaterer Sagedal.
At noen kommuner har økning i antallet anses som naturlige tilfeldigheter, og en bedre vrakpant ville antakelig gitt enda bedre tall for eksempelvis Nord-Troms.
Forventer oppfylling av løfter
Hun poengterer at vrakpanten reelt sett er lavere i dag enn for to år siden, siden den ikke er prisjustert.
- Heller ikke engangsavgiften er endret. En lavere engangsavgift vil føre til at flere kan kjøpe nyere, mer trafikksikre og miljøvennlige biler, understreker Sagedal.
- Totalt sett betyr dette at det ikke finnes gode insentiver for å skifte ut bilparken, slik vi fikk hvert år med den rød-grønne regjeringen. Vi håper dette er et engangstilfelle og at den sittende regjeringen oppfyller løftene de har gitt om en omlegging av bilavgiftene, sier hun.
«Spikertoppen»
Ut fra tallene fra SSB er det mulig å lage «Spikertoppen» blant de 428 kommunene i Norge. Med utgangspunkt i antall eksisterende person- og varebiler i kommunen, så kan vi regne ut andelen biler som ble gjort om til spiker i løpet av 2014.
For Nord-Troms sin del var det ved årets inngang totalt 8.125 personbiler og 1.498 varebiler, og utfra disse tallene kan vi slå fast at 6,2 prosent av bilene ble vraket. Denne andelen må sies å være noksåhøy, da gjennomsnittet i Norge ligger på 4,8 prosent. I Kvænangen kommune var andelen på hele 10,2 prosent i fjor, noe som er høyeste andel i hele Troms, og nest mest i hele landet. Kåfjord er på andreplass i Troms med ni prosent.
På toppen
Det er den lille kommunen Værøy ytterst i Lofoten som er øverst på «Spikertoppen», da hele 14 prosent av bilene ble vraket der. Småkommuner pleier å toppe denne tabellen, mens større kommuner ligger i bunnen. Sist i Norge er Bærum kommune, der bare 1,8 prosent av bilene ble vraket. Det er mange mindre kommuner i Norge som plasserer seg over, og storbyene trekker andelen i Norge godt ned. Kåfjord er på syvendeplass på landsoversikten. Storfjord er sist av våre med 4,7 prosent og 366. plass på landsoversikten.
