Fylkesrådet har jevnlig kontakt med Fylkesmannen og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Onsdag orienterte Fylkesmannen et samlet rektorkorps fra de videregående skolene i Troms om utviklingen og volumet man må forberede seg på, opplyser Fylkesrådet i en pressemelding.
- Vi søker nå Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om rådgiver for videregående skoler i Troms, en stilling som hittil ikke fins i Nord-Norge, sier fylkesråd for utdanning, Roar Sollied (V).
Flere skoletilbud
Troms har allerede innføringsår for minoritetsspråklige, som har rett til videregående skole, men som ikke har språkgrunnlag eller kunnskapsnivå til å følge de ordinære klassene. Ved Breivika og Rå videregående skoler, er det allerede innført slike tilbud.
- Vi ser at det etterhvert blir så mange med dette behovet at vi må vurdere tilbudet ved enda flere skoler allerede fra neste år, i første omgang som et midlertidig tilbud, sier fylkesråden.
Fylkesrådet innstiller på at det skal være et permanent tilbud ved Senja videregående skole.
Sjøvegan-modellen gir lovendring
Kommunene i indre Sør-Troms har siden 2013 hatt et utmerket samarbeid om grunnskoleutdanning som introduksjonstilbud gjennom Sjøvegan videregående skole, skriver Fylkesrådet i en pressemelding.
Denne modellen har åpnet for et forslag om at også videregående skoler skal få lov å gi grunnutdanning. Men medgått tid skal ikke gå på bekostning av ungdomsrettperioden.
- Det blir bra, for da nærmer vi oss mer den reelle skolesituasjonen, og bonus er at loven samtidig åpner for å gi reparasjonshjelp til alle som kommer fra ungdomsskolen uten å ha bestått, med mål om å fullføre og bestå videregående opplæring, sier fylkesråden.
Demper elevnedgangen
Asylsøkere under 18 år som venter på avklaring, har rett til opplæring. For øvrig har flyktninger samme rett som nordmenn.
- I sum kan nye innvandrere dempe på den store elevnedgangen som er forventet ved skolene i Troms, og det vil hjelpe på skoletilbudet for alle, særlig utenfor Tromsø, sier fylkesråden.