En ny energilov er på trappene og både Nordreisa-ordfører Øyvind Evanger, Ymber-styreleder Halvar Solheim og stortingsrepresentant Martin Henriksen (Ap) har i Framtid i Nord vært kritiske til den nye loven.
De mener det stilles urimelige krav til et lite kraftselskap som Ymber, med en millionøkning i kostnader som konsekvens. Men stortingsrepresentant fra Troms, Øyvind Korsberg (Frp), som sitter i energi- og miljøkomiteen, er ikke enig.
- At Ymber er imot lovforslaget, forstår jeg. Men dette er ikke et forslag for nettselskapene. Dette skal komme kundene til gode - kunder som i dag stusser over at strømregningen er høy, sier Korsberg.
Kryssende interesser
Han sier bakgrunnen for forslaget er at regjeringen vil skille mellom der det er monopolsituasjon, altså nettleveranse, og for eksempel strømproduksjon - der det er konkurranse.
- Dette lovforslaget skal sørge for at det ikke blir kryssende interesser. Vi skal skille mellom nett og det som går på den konkurranseutsatte virksomheten, altså strømproduksjonen. Tanken bak forslaget er å få ned kostnadene når det gjelder driften av nettet. Loven skal legge til rette for at nettselskapene skal omstrukturere og bli mer robuste framover, sier Korsberg.
Større selskaper
- Vil man med dette tvinge små kraftselskaper til å fusjonere?
- Det må eierne selv finne ut av. Jeg registrerer at protestene kommer, men det er mange i distriktene som betaler høy nettleie. Dette er tiltak for å få ned kostnadene. Vi ønsker større nettselskaper med stordriftsfordeler. Det skal investeres 100 milliarder i strømnettet fremover og da er man avhengig av å ha en størrelse og struktur på selskapene, sier Korsberg.
Han har en klar anbefaling til Ymber og lignende mindre kraftselskaper.
- Finn ut hvem man kan samarbeide og fusjonere med slik at kostnadene til kundene blir lavere.
Sitter ikke rolig
Fylkesråd Gerd H. Kristiansen (KrF) fra Nordreisa skriver i et debattinnlegg i Framtid i Nord at man ikke kan se bare på konkurransehensyn. Reguleringer må også ses på i et kost-nytteperspektiv.
- Jeg mener lovforslaget er håpløst. Man legger til grunn at eierne ikke klarer å ta ansvar selv og at de sitter rolig og ser på at bedriften ikke har økonomiske muskler til å investere. Sånn er det ikke, utdyper Kristiansen overfor Framtid i Nord.
Lite treffsikkert
Hun kaller forslaget om selskapsmessig og funksjonelt skille som ”unødvendig byråkratisk og lite treffsikkert”.
- Innføring av funksjonelt skille vil tappe oss som eiere for verdier, både finansielt og instrumentelt. Det er rart å innføre en modell som rammer de som driver rasjonelt, endatil med henvisning til at man ønsker mer rasjonell drift, sier Kristiansen.
Hun skal delta på høringen om loven i energi- og miljøkomiteen i Oslo torsdag.
