Sametingets plenum behandler saken “Samiske stedsnavn i offentlig bruk” onsdag 8. juni.

- Samiske stedsnavn hører til samenes felles språk- og kulturarv, de forteller hvor vi har bodd og ferdes og hvilke områder som har vært i bruk. I denne plenumssaken tas stedsnavnsarbeidet opp til diskusjon, hvordan sikre at samiske stedsnavn ikke forsvinner men blir brukt og synliggjort, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Samisk stedsnavnstjeneste

Sametinget har ansvar for å utføre samisk stedsnavnstjeneste etter stedsnavnloven. Stedsnavnloven skal sikre samiske stedsnavn etter nasjonale lover og internasjonale avtaler og konvensjoner. Loven krever at stedsnavn har riktig skrivemåte og at de skrives med samiske skrifttegn.

- Det er et stort problem at stedsnavnloven ikke blir fulgt på lokalt nivå. Navnesaker stopper opp blant annet fordi noen kommuner ikke prioriterer samiske stedsnavn og heller ikke sender disse sakene ut på høring slik de burde, sier Keskitalo.

Haster med å samle inn navn

I følge sametingspresidenten, er det i tillegg et problem at skiltene ikke er på samisk - selv om samisk er et offisielt språk i Norge. Overalt hvor det er samiske navn, burde alle veiskilt være både på samisk og norsk.

- En annen utfordring i forbindelse med samiske stedsnavn er at det er mange steder der stedsnavnene ikke er samlet. Dette gjelder hele Sápmi. Vi ser på innsamlingsarbeidet som meget viktig, og det haster med å samle inn navnene før de folkene som kjenner de samiske navnene forsvinner, sier sametingspresident Aili Keskitalo.