Tunellen ligger på fylkesvei 91 mellom Svensby og Lyngseidet. Fred Skogeng i Lyngen Høyre er svært kritisk.
– Tunellen har vært en tragedie siden den ble bygget. Tunelleierne er totalt fraværende – dette bærer preg på total mangel på kompetanse i forbindelse med tunellen. De har ikke tatt ansvar for det de skal gjøre, sier han til Framtid i Nord.
LES OGSÅ: Opplevde skummel episode i Ura-tunellen
– Hvem er ansvarlig hvis det skjer en ulykke?
Han mener det er livsfarlig for motorsyklister å kjøre igjennom tunellen, og spør om hvem som har ansvaret dersom det skjer en trafikkulykke.
– Det er en skam at vegeier kan tillate at tunellen er en utfordring hvert eneste år. Det går for det meste bra når biler kjører i tunellen, men det er direkte farlig for motorsykler å kjøre igjennom den.
– Vegvesenet kommer med unnskyldninger hvert år om at de utbedrer tunellen, men de må jo finne noen som kan dette bedre – om de ikke bare lyver om utbedringa. Hvem er ansvarlig hvis det skjer en ulykke? Det er en skam – en skam! sier han.
Skogeng sier bilistene er lei av problemet, men mener det likevel ikke skjer forbedringer til tross for at mange har klaget.
– Folk er gørrelei. Mange har klaget, men det skjer ingenting. Som lokalpolitiker bryr jeg meg om dette og er helt enig med folket i at det er en skam og en skandale. Men det er i alle fall en skam og skandale for dem som har bygget vegen.
– Tunellen er dokumentasjon på total mangel av kompetanse. Det er utrolig at ingen har fått ansvar for å rette dette opp, sier han.
– Bygget en brønn
– Hvis jeg hadde gjort en så dårlig jobb som veibyggerne har i dette tilfellet, så hadde jeg skjemtes så mye at jeg ville sagt unnskyld til arbeidsgiver, og deretter sagt opp jobben min. Vegvesenet har nærmest bygget en brønn.
Skoeng krever at det nå gjøres forbedringer på vegbanen i tunellen.
– Jeg forlanger at de rett og slett får fikset dette. Hvis de ikke får det til, så kan de ringe meg og så skal jeg finne noen som kan reparere vegen. Hver gang vegvesenet får kritikk for tunellen, så sier de at det er gjort tiltak, men vegen blir aldri bra. De må finne noen som kan rette dette opp, sier han.
Jørn Fyhn er daglig leder på Lyngseidet Bilverksted. Fyhn mener det er synd at vegbanen ikke blir utbedret og forteller i tillegg det er dårlig lys i tunellen.
– Det er synd at det er ikke er god nok drenering i tunellen, slik at vegbanen stadig fylles med vann. Når det er lyst ute ser en heller ikke noe når en kjører i tunellen. Det er bikkemørkt, sier Fyhn.
Bekrefter problemet
Statens vegvesen bekrefter at de vet om problemet med vann i tunellen.
– Vi vet at det er en utfordring med vann i tunellen når det regner eller smelter snø og is. Vi har skiltet med fare for vann i tunellen, og vi gjør så godt vi kan for å varsle bilistene, sier Odd-Helge Lyngra, byggeleder for drift og vedlikehold i Statens vegvesen.
Lyngra er enig i at vegbanen ikke er bra når den er i slik tilstand som nå.
– Det er ikke bra at vegen er som den er nå, og jeg kommer til å ta denne saken med høyere opp i systemet. Problemet er en utfordring, sier han.
– Ikke et stort problem
Edel Austlid i Statens vegvesen sier de har gjennomført tiltak for å forhindre at det samler seg mye vann i vegbanen.
– Vi har montert kum og en pumpe i botn av tunellen, og vi har lagt rør i retning mot Lyngseidet for å drenere ut vannet. Det er i tillegg en overvannsgrøft på utsida av tunellen. Det er tiltakene vi har gjennomført, sier Edel Austlid, stedfortreder for avdelingsdirektør Vegavdeling Troms.
Vegvesenet jobber for å få vekk vannet, men de vil ikke definere vannproblemene i tunellen som et stort problem.
– Vi vil ikke definere dette som et stort problem. Det vi gjør akkurat nå er å gå over alt utstyret, for å sjekke at alt virker. Når alt virker fungerer det godt, sier Austlid.
Vanskelig med større tiltak
Austlid sier vegvesenet alltid har visst om problemene, men det er vanskelig å gjøre større tiltak enn det allerede er gjort, da tunellen ligger i et kvikkleireområde.
– Vannforholdene som oppsto ble avdekket under bygging og etter den var ferdigbygget. En av årsakene til vannet er kanskje at tunellen ligger lavt og kan få vann fra havet.
– Men trolig er den største årsaken at det tiner vann fra isbreen når det er varmt ute, noe som resulterer med vann i tunellen. Slike forhold kan en ikke avdekke før vannet allerede er der, da tunellen ligger i en ur. I Ura vil vannforholdene stadig forandre seg, så det er først etter det har oppstått vannproblemer at en kan sette i gang tiltak, legger hun til.
Hun presiserer at det i teorien ikke er en tunell, men et skredoverbygg, og forklarer årsaken til måten tunellen er bygget på.
– Den er konstruert som et skredoverbygg og ikke en tunell. Vegen er i et kvikkleireområde som gjorde at en ikke kunne fylle mer i vegbanen da den ble bygget. Hvis en hadde fylt mer kan det gå utover stabiliteten i bunnen, noe som kan resultere i leirskred. Den er derfor bygget slik den er for å få en viss stabilitet i underlaget.
Avviser konstruksjonsfeil
Austlid avviser feil i konstruksjonen på tunellen.
– Det er ikke en konstruksjonsfeil i tunellen, men naturen er litt ugjestmild på denne plassen. Da må man forholde seg til de tiltakene vi har og som er nødvendig.
Skredsikringstunellen er bygget på slutten av 2000-tallet.
– Den er bygget som et skredsikringstiltak og det har den fungert som 100 prosent. Det har ikke vært noen skred eller stenginger på vegen siden, noe som var hensikten med å bygge tunellen.
Det skal heller ikke ha vært noen trafikkulykker i tunellen.
– Jeg har sjekket ulykkeregisteret og det har ikke vært noen trafikkulykker i tunellen. Vanligvis er vannet så grunt at det holder en standard man må forvente ellers på vegen, men nå er det litt for dypt. Og det kan tyde på at vannpumpa eller noe annet ikke fungerer som det skal.
Høyere standard enn pålagt
Vegvesenet skal sette opp varselskilt dersom det er mye vann i vegbanen, forteller Austlid.
– Når det er vann i tunellen som vi ikke får bort umiddelbart, så skilter vi for å varsle trafikantene. Sist søndag kan vannet ha kommet veldig fort, da det var varmt vær. Da har vi kanskje ikke nådd å sette skiltet opp med en gang.
Belysninga i skredsikringsbygget holder samme krav som i lengre tuneller.
– Da tunellen ble bygget var det ikke krav om belysning i såpass korte tuneller, men vi valgte likevel å belyse tunellen med lysstyrken som var vanlig på det tidspunktet. Tunellen er i overkant belyst, men ofte oppfattes korte tuneller som mørke. Årsaken til det er at synet ikke tilpasses så fort.
Statens vegvesen har ikke noen kommentar angående uttalelsene til lokalpolitiker Fred Skogeng (H).
– Vi vil ikke kommentere påstandene til lokalpolitikeren. Jeg har kommentert utfra et faglig ståsted om hva som er gjort og ikke gjort.
– Jeg kan forstå at det oppleves som ekkelt når en kommer kjørende og oppdager vannet i tunellen. Det kan være vanskelig for bilistene å vite hvor dypt det egentlig er, avslutter Austlid.
Vil ikke kommentere
Fylkesråd for samferdsel og miljø, Ivar B. Prestbakmo (Sp), sier fylkestinget ikke har fått tilbakemeldinger fra Statens vegvesen om behov for større tiltak på vegbanen i skredsikringstunellen.
– Det ligger ingen vedtak fra fylkestinget om noen større tiltak i tunellen. Vegvesenet gjør vurderinger for oss og vi har ikke fått tilbakemeldinger fra vegvesenet angående dette, sier han til Framtid i Nord.
– Vi har ikke fått beskjed om aktuelle tiltak utover ordinære tiltak og vedlikehold, legger han til.
Prestbakmo ønsker ikke å kommentere kritikken fra lokalpolitiker Fred Skogeng (H).
– Jeg har ingen flere kommentarer utover det vegvesenet har sagt. Jeg ønsker ikke å kommentere kritikken.
