Jeg har et brennende ønske om å bli lektor i skolen i fagene sosiologi og engelsk. Heldigvis for meg så ser det ut som at min drøm går i oppfyllelse. Slik hadde det ikke vært om jeg søkte i år.
Hadde jeg søkt i år hadde jeg nemlig aldri fått muligheten - det til tross for at min treer i matematikk fra videregående har lite eller ingenting å gjøre med min evne til å bli engelsklærer. Det virker som om Høyre er mer opptatt av å stille de tøffeste kravene enn å se på hva som gir best læring for elevene, hva som er hensiktsmessig og hva som er forsvarlig.
Debatten om karakterkravet fire i matematikk for lærer- lektorutdanningen raser, og den gjenkjennelige mistilliten høyresida til stadighet viser ovenfor lærerne kommer frem i sin umiskjennelige form: de er ikke flinke nok, de er ikke underholdende nok, de er ikke kunnskapsrike nok.
Skolens viktigste oppgave er å tilegne elevene kunnskap. Og det er jo først og fremst det som – forhåpentligvis - blir min jobb, å lære bort og gi elevene ny kunnskap. Den jobben gjøres verken lettere eller bedre bare fordi læreren har fire i matte. AUF mener at det er andre hensyn som er viktigere; for eksempel størrelsen på klassen, hvor flink en lærer er til å lære bort, eller dens evne til å lede en klasse.
I sommer startet 485 med en lærerdrøm i magen på forkurs i matematikk. Men bare én av fire – 118 stykker - besto eksamen. Samtidig bekymrer rektoren ved UiT, Anne Husebekk, seg for at for få søker seg til lærerstudiet ved UiT. Det er heller ikke uten grunn: I følge Statistisk sentralbyrå vil Norge mangle 38 000 lærere i 2025.
Jeg mener det er åpenbart at det gir mening at de som ønsker å bli matematikklærere har fire i matte. Det bør det være mulig å løse uten at alle lærerspirer møter samme krav.
For egen del går jeg masterfag i sosiologi og sidefag i engelsk. Jeg har bruk for minimalt med matematikk. Den mengden statistikk vi må igjennom er veldig overkommelig, også for oss med tre i matte.
Torbjørn Røe Isaksen mener jeg er dårligere kvalifisert til å bli lektor, enn de som begynner på min utdanning i år. Jeg mener han tar feil. Jeg har et brennende ønske om å undervise og være et forbilde for barn og unge. Er det virkelig viktigere med hva man går inn med enn hva man kommer ut med?
2 år etter en ferdigutdannet lærer begynner i jobb, slutter alt for mange. Presset blir for stort, og lønnen og arbeidsvilkårene for dårlige. Dette kommer på toppen av at for få søker seg til yrket fra starten av. Vi er nødt til å begynne innad i yrket å jobbe slik at flere fortsetter og flere ønsker å komme inn i det. Å gjøre det vanskeligere å bli lærere er ikke rett medisin for å gjøre det mer populært. Vi må starte i andre enden og gjøre yrket mer attraktivt først.
Drømmen min går i oppfyllelse - jeg får lov til å bli lærer. Det er bra, for det trengs. Jeg gleder meg! Dessverre gjelder det færre og færre av de brennende engasjerte og dyktige lærerne vi trenger i fremtida. Det har vi ikke råd til. I jakten på å unngå de verste, kan vi risikere å miste de beste.
