Seniorrådgiver ved Akvaplan Niva, Kjetil Sagerup, er helt klar.

– Skjervøy havn er friskmeldt for diesel etter utslippet. Det står jeg helt og fullt for.

Mandag ettermiddag var Sagerup på Skjervøy for, i regi av Forskningsdagan 2016, å fortelle om sin forskning i havna etter dieselutslippet, 14. desember 2013.

Se video: Dieselutslipp på Skjervøy

– Vi var på plass og fikk startet målingene bare noen dager etter utslippet. Målingene da viste høye verdier, forklarte Sagerup.

Raskt tilbake

Det viste seg imidlertid at naturen raskt tok tilbake kontrollen.

– Alt etter en måned var tre firedeler forsvunnet. Etter et år var det moderate verdier, og etter to år var verdiene så lave at de blåskjellene vi brukte til å måle med var spiselige.

Blåskjell var vesentlig i forskernes arbeid.

– Det vi jo så, var at mens dieselen raskt ble mer eller mindre borte fra vannet, så tok det noe lenger tid for skjellene, forklarte Sagerup.

I dag er altså dieselen borte også fra dyrene. Det som nå står tilbake i de målingene som gjøres, kan ikke Akvaplan Niva knytte til utslippet.

– Nei, det mener vi skyldes at vi altså er i ei havn. Det kan komme fra alt fra forhold i sjøen til tirenning fra land. Til og med vedfyring kan spille en rolle.

Godt hjulpet

At dieselen forsvant såpass fort, skyldes også en del heldige faktorer, skal man tro forskeren.

– Vindretninga i tida like etter gjorde at dieselen ble presset inn i huken ved dampskipskaia. Derfra fikk man opp flere tusen liter diesel, framfor at den fikk spre seg. Det gjorde selvsagt også at belastninga på dyrelivet ble langt lavere.

Svært nyttig

Akvaplan Niva har hatt et godt samarbeid med den videregående skolen, og elever og lærere der har bistått i prøvetakinga. Tilbake sitter man i dag med helt ny, og viktig lærdom.

– Vi hadde liten og ingen forskning på slikt før. Diesel er det i det hele tatt forsket lite på. Nå vet vi langt mer om dieselutslipp vinterstid.

Kjetil Sagerup mener i så mate man klarte å utnytte katastrofen til noe positivt.

– Selvsagt skulle vi jo helst vært utslippet foruten, men når det først skulle gå slik, fikk vi utnyttet det i fullt monn.

– Hva gjør vi med erfaringene

Blir kunnskapen lagret noen steder, undret en av de sentrale i dieselopprydding.

Selskapet Boreal Maritim AS var sentrale i oppryddingsarbeidet etter dieselutslippet i Skjervøy havn i desember 2013. Bjørnar Johansen arbeidet i selskapet da, og under mandagens møte etterlyste han erfaringslærdom fra kommuneledelsen.

HVORDAN Bjørnar Johansen bidro sterkt til dieseloppryddinga i desember 2013. Nå etterlyser han erfaringsbasen.

– Vi lærte mye de dagene, og Skjervøy er i så måte en av vedig få plasser som har praksis i dieselopprydding. Kanskje er dette den eneste kommunen med slik erfaring. Hva gjør dere med det vi lærte, sa Johansen, og rettet spørsmålet til Rådmann og Ordfører.

– Vi kunne nok gjort den delen bedre, vedgikk ordfører Ørjan Albrigtsen.

Forskeren tar også prøver av havbunnen for å se om den er påvirket av dieselutslippet. Elevene følger med, for skolen har kjøpt en slik prøvetaker som de ikke har rukket å ta i bruk.
Lense tar opp diesel fra ytre havn i Skjervøy.
Forsker Kjetil Sagerup pakker og merker blåskjell som havbrukselevene har hentet i Sandvågen. - Det er viktig at dere er nøye med merking og dokumentasjon slik at det aldri blir tvil når dere kommer til laboratoriet, forklarer han. Forskeren bruker både skjell og kråkeboller for å dokumentere virkninga av diesellekkasjen.