Regjeringen avskilter dyktige lærere med lang erfaring og stopper motiverte lærerstudenter som vil inn på lærerstudiet. Det er å styre mot lærermangel i en tid da skolen skriker etter flere lærere.
Med regjeringens nye krav om karakteren 4 i matematikk, blir mange motiverte og potensielt dyktige framtidige pedagoger avvist fra lærerstudiene. Det er oppsiktsvekkende uklok politikk, når vi vet at over 550 studieplasser står tomme i år, flere og flere barn blir undervist av ufaglærte og tall fra SSB viser at Norge vil mangle 3600 lærere i 2035.
Mange studenter som drømmer om å bli norsklærere, samfunnsfaglærere eller historielærere mister nå muligheten, fordi regjeringen tviholder på et særlig høyt karakterkrav i matte. I stedet blir altså ufaglærte satt til å undervise våre skolebarn. Man trenger ikke 4 i matematikk for å regne ut at dette ikke er bra for norsk skole.
Det er paradoksalt at en student som går ut av videregående med 5 i snittkarakter, 6 i norsk og 3 i matte ikke vil være kvalifisert til å studere til å bli norsklærer, mens en elev med 3,5 i snitt, 3 i norsk og 4 i matte er kvalifisert for studiene.
I tillegg har regjeringen innført nye kompetansekrav for lærerne med tilbakevirkende kraft. Det innebærer at man avskilter kompetente lærere med lang erfaring som skolen trenger. Det vil også heve terskelen for å kunne komme tilbake til læreryrket for de mange lærere som ikke lengre arbeider i skolen, dersom de ikke allerede har tatt den påkrevde videreutdanningen.
Skolen selv roper etter mer tid og mulighet til å se og møte hver enkelt elev, ikke minst på barnetrinnet. Da trenger vi flere lærere, ikke færre, slik regjeringen virker å styre mot. KrF mener at det ikke skal være mer enn 16 elever per lærer i snitt i 1.-4. klasse ved alle skoler. Å få innført en slik norm, vil løfte skolen. Avskilting av dyktige lærere og utestenging av potensielle lærerstudenter pga. at de ikke har oppnådd karakteren 4 i matematikk, er derimot en politikk for ubesatte lærerstillinger og flere ufaglærte i norsk skole.