PISA-resultatene fra 2015, som ble lagt fram tirsdag, viste framgang for norske elever i lesing og matematikk, samt stabile resultater i naturfag.

– Mye tyder på at norsk skole er på rett vei, uttalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om resultatene og tilla Høyres skolereform Kunnskapsløftet fra 2003 mye av æren for fremgangen.

Skoleforsker Tarjei Helleland ved lærutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener det ikke er riktig å si at norsk skole nå opplever en fremgang.

– Variasjonene i de norske PISA-resultatene har siden starten i 2000 vært nesten ubetydelige. Det har jevnt over vært gode resultater. Å fremstille dagens resultatene som en suksess, blir derfor like feil som å fremstille resultatene i 2000 som et «PISA-sjokk», sier Helleland til NTB.

– Forskjellene i resultatene er så liten at det ikke utgjør noen kompetanseforskjell hos elevene, påpeker han.

– Oppkonstruert

Ansvarlig for PISA-gjennomføringen i Norge, Marit Kjærnsli ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, sier «PISA-sjokket» i 2000 handlet om at mange trodde man hadde verdens beste skole i Norge og derfor ble tatt på senga av at Norge lå på OECD-snittet.

Helleland mener forestillingen om at Norge hadde verdens beste skole, var politisk skapt.

– Jeg tror ingen som jobbet i skolen den gangen, hadde den oppfatningen. Den var oppkonstruert, sier han.

Han mener en stor utfordring med PISA-resultatene, er at de ikke blir lest faglig, men politisk-ideologisk.

– Nå var det tydeligvis et politisk ønske om at dette skulle fremstå som en suksess, mens det tidligere har vært et politisk ønske om at det ikke skulle gjøre det, som i 2009, da en ubetydelig nedgang i matematikk ble til at Norge hadde et realfagsproblem, sier Helleland.

– God hele veien

– De siste PISA-resultatene bekrefter det mange tester har vist siden midten av 1990-tallet, nemlig at resultatene i norsk skole er gode og stabile, og at vi befinner oss i en stor mølje sammen med de andre rike, velutviklede skolesystemene i verden, sier Helleland.

– Jeg er enig med kunnskapsministeren at norsk skole er god, men det har den vært hele veien. Det viste også den første TIMMS-undersøkelsen tilbake i 1995, sier han. (©NTB)