KVENSK RÅD:

Vil ha likestilt vern av kulturminnene 

Kvener og samer er to nasjonale minoriteter i Norge, som begge har fått unngjelde en langvarig og strategisk fornorskningspolitikk som har pågått gjennom flere generasjoner.

KVENSK RÅD Kvensk råd, (f.v) her ved Oddvar Ørnebakk fra Skibotn kvenforum, Leif Bjørnar Seppola fra Skibotn kven og finneforening, Anne Gerd Jonassen fra Kvænangen Qven og sjøsamisk forening og Elling Vatne fra Kåfjord kvenforening/Kaivuonon kveeniseura. Foto: Pål Vegard Eriksen

nyheter

Disse to minoritetene har levd ved siden av hverandre i vår nordligste landsdel til alle tider, samarbeidet for å «berges» og ikke minst blandet seg med hverandre.

- I dag må kvenske kulturminner, altså spor som viser at kvensk kultur har eksistert, være fra år 1537 eller eldre for å oppnå det samme automatiske vern som samiske kulturminner får allerede når de er 100 år. Alle vet hva som skjedde i Nord-Norge under 2. verdenskrig og at det er lite spor igjen, derfor er det særlig viktig at kulturminnene i vår nordligste landsdel får et styrket vern – uavhengig av etnisitet, sier Kvensk råd i en pressemelding.

Rådet mener derfor at dagens ulike behandling av kvener og samer er en «splitt og hersk»-teknikk fra øverste hold.

- Dette er altså et politisk grep som går ut på å gjøre minoritetene innbyrdes uenige for lettere å kunne håndtere dem enkeltvis, fremfor at vi står sammen, for «sammen er vi sterke», sier de videre.

Nå skal Nordkalottfolket fronte saka på Sametinget.

- Et svar herfra vil gi en indikasjon på om samene, som har visse fordeler i dag, vil være med på å styrke kvenske kulturminner og kvensk historie. Istedenfor å spørre hva samene har å vinne på dette, kan en spørre: Hva har de å tape?

Kvensk råd forventer at Sametinget kommer til å stille seg bak Nordkalottfolket og bak forslaget om et likestilt vern av kvenske og samiske kulturminner.

- Fordi samene vet bedre enn noen hvilken situasjon kvenene befinner seg, avslutter dem.