Sandberg karakteriserer leveringsplikten som et utdatert næringspolitisk virkemiddel og vil avvikle restene av ordningen og samtidig overføre trålerkvoter til kystflåten.

Leveringsplikten består av tre ordninger som samlet skal sikre aktivitet ved fiskemottakene i Nord-Norge og hindre juks med kvoter og råstoff. Sandberg vil avvikle systemet mot en avkorting på 20 prosent av verdien på aktivitetspliktige torskekvoter.

-Sandberg prioriterer noen få trålere framfor kystbefolkningen. De vil for småpenger få en evig rett til store fiskeressurser. Sandbergs plan minner om da Carl I. Hagen ville selge statoilfeltet i Nordsjøen, tordner Senterpartiets leder av næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad. Han tar samme ståsted som SV og Arbeiderpartiet og lover at Sp skal kjempe for en bedre løsning.

-Det er lite sannsynlig at Sandbergs forslag blir stående uendret gjennom behandlingen i komiteen, sier Pollestad.

Mer lønnsomt

-For hele Nord-Norge vil dette bety mye for lønnsomheten. Ingen er fornøyd med pliktsystemet. Ingen står fram og sier det fungerer. Derfor gjør vi disse endringene for å skape forutsigbarhet og legitimitet i et system som skaper lønnsomhet og bosetting langs kysten, sier Per Sandberg til NTB.

Det regjeringsoppnevnte pliktutvalget foreslo en avkorting på 20 prosent av verdien på de gjenværende pliktene.

-Pliktutvalget foreslo også at avkortingen skulle gå inn i et fond. Men jeg oppretter ikke noe fond. Jeg tar heller en avkorting og fordeler dette på kystflåten i Nord-Norge, sier Sandberg.

Det Sandberg kaller avkorting, er å dra inn 100 millioner kroner fra de 50 trålkonsesjonene som etter regjeringens syn har aktivitetsplikt. Dette skjer ved at rederne som eier torskekvoter med bearbeidingsplikt kan kjøpe seg fri fra forpliktelsene ved å løse inn 20 prosent av kvoten.

Da kan trålrederne levere 80 prosent av dagens kvoter nøyaktig hvor de vil, uten hensyn til aktivitetsplikten.

Kan kjøpe seg ut

Han foreslår samtidig en frivillig ordning der kvotefaktoren med tilbudsplikt kan kjøpes ut for 2 millioner kroner. Med 50 slike faktorer kan tilbudspliktige trålrederier som Havfisk, Nergård og andre kjøpe seg ut for 100 millioner kroner.

-Hvis alle velger å kjøpe seg ut av tilbudsplikten, blir dette 100 millioner kroner som jeg kan bruke til omstilling, eller pengene kan føres tilbake til disse lokalsamfunnene som var tilgodesett i tilbudsplikten, sier fiskeriministeren til NTB.

Med dette grepet gir Sandberg både omstillingsmidler og mer råstoff tilbake til kystflåten. Fiskeriministeren insisterer på at hele Nord-Norge vil få samme mengde råstoff.

-Her slår vi flere fluer i ett smekk, humrer Sandberg.

Vanskelig vurdering

Han medgir at det var en vanskelig vurdering om han skulle avkorte mer enn 20 prosent av verdien. Her mener fiskeriministeren at han har klart å finne en «balanse som er helt riktig».

-Jeg håper og tror jeg har forankret dette i Stortinget på en slik måte at det går gjennom. Jeg har brukt veldig mye tid på dette, og tror jeg har kommet fram til en balansert løsning. Jeg tror også de som skal regjere i framtiden vil være fornøyd med at vi har skapt forutsigbare rammebetingelser, sier en offensiv Sandberg.

I tvil

Sjømatprodusenten Lerøy Seafood Group ASA er i tvil om de vil kjøpe seg ut av aktivitetsplikten dersom de får mulighet til det.

– Vi mener det er svært viktig at konsernet opprettholder sitt råstoffgrunnlag for å underbygge konsernets langsiktige industrielle satsing på sjø og land. Selskapet vil studere forslaget nøye og vurdere helheten i dette, herunder også de juridiske sidene ved forslaget, heter det i en uttalelse fra Lerøy Seafood Group ASA.