ULLSFJORDTOKTET 2017:

Arrangerer protesttog til sjøs mot oppdrettsanlegg

Fredag kaster Ullsfjordtoktet 2017 loss for å aksjonere mot oppdrettsanlegg ved Reinøya. Fiskere og lokalbefolkning mobiliserer mot det de mener er virksomhet som går ut over fiskeriene.

SNUR RYGGEN TIL OPPDRETT: Deler av initiativtakerne til Ullsfjordtoktet foran skulpturen «Havkvinna» på Reinøya, som har snudd ryggen til oppdrettsanlegget på Lubben og andre anlegg. Det samme gjør Elisabeth Johansen (foran fra venstre), Terese Johansen, Johnny Eliassen med Karelle Johanen på fanget og Ståle Fremnesvik. Bak står Indine Johansen og Kristian Jensen. Foto: Privat

nyheter

– Dette er først og fremst en protest mot åpne oppdrettsanlegg. Vi mener de både er fiskerifortrengende og forurensende, sier Ståle Fremnesvik, en av initiativtakerne til toktet, til iTromsø.

Sender opp nødraketter

Ullsfjordtoktet arrangeres førstkommende fredag med en markering ved oppdrettsanlegget Lubben som ligger på østsida av Reinøya. Her skal alle båtene samles.


 – Det blir brenning av bål i fjæra, vi skal sende opp nødraketter, som er klarert med både politi og hovedredningssentral, og lederen for oppdrettsutvalget i Naturvernforbundet, Hermann Hansen, skal holde appell. Det blir også en overraskelse, men den vil jeg ikke røpe nå, sier Fremnesvik.

Etter markeringen ved Lubben, seiler toktet videre som et «tog» til Karlsøya. Her skal aksjonistene slutte seg til et oppdrettsseminar i regi av Karlsøyfestivalen.

Tror på stor oppslutning

Ut ifra forhåndsinteressen på Facebook håper Fremnesvik på god oppslutning og mange båter. Facebook-siden @reinefjorder har 350 følgere, rundt 150 har signalisert at de blir med eller er interessert i å delta. Naturvernforbundet støtter Ullsfjordtoktet.

– Interessen er stor og vi har vært i kontakt med både fiskere og vanlige båtfolk. Flere av oss er medlemmer i Naturvernforbundet.

Skjer på forsvarlig vis

– Oppdrett er en næring i vekst som regjeringen har signalisert skal bli enda større. Det kan jo ikke bare være negativt det den holder på med?


 – De fleste som protesterer er nok ikke mot oppdrett som sådan, men vi vil at det skal drives i lukka anlegg. Nå fortrenger oppdrettsanleggene lokalt fiskeri og trivsel for de som bor langs fjorder og sund. Folk som henter seg ei koking får ødelagt fiskeplassene sine. Vi vil at opprett skal skje på forsvarlig vis, som ikke går ut over kystbefolkningen og livet i havet.

Kjøper ikke oppdrettslaks

Fremnesvik viser til at rekefangstene har stupt i områder hvor det har blitt brukt lusemidler, men også andre skalldyr har dødd. Også raudåta, som er viktig fiskeføde, er utsatt.

– Vi mener erfaringene må føre til at føre var-prinsippet ligger lenger fremme i pannebrasken hos myndighetene som gir konsesjon.

– Hvordan er det, spiser du selvoppdrettslaks?

– Dersom jeg blir servert det, er jeg høflig og spiser, men jeg kjøper det ikke selv. Det vil jeg gjøre den dagen oppdrett skjer i lukka anlegg og i mer bærekraftige former, sier Ståle Fremnesvik.

Eriksen: – Oppdrett er effektivt og miljøvennlig

Daglig leder Rune Eriksen i NRS Troms, som har oppdrettskonsesjon for Lubben, mener aksjonistene tar feil.

– Jeg har forståelse for at folk er uenige med oss, men lakseoppdrett er ekstremt effektivt og miljøvennlig sammenlignet med annen matproduksjon, sier Eriksen.


Rekordhøy sjømateksport i første halvår

Tross fall i eksporten av ørret, sild og skalldyr har norsk sjømateksport aldri vært større. Første halvår i år ble det eksportert sjømat for 46,3 milliarder.

 Eriksen mener noen vil være motstander av oppdrettsanlegg uansett til tross for dokumentasjon om miljøpåvirkningene. Oppdrett kommer ikke dårligere ut i forhold til annen matproduksjon, mener han.

– Det er ingen matproduksjon som ikke setter fotavtrykk etter seg.

Han mener heller ikke det er så enkelt som oppdrettsmotstanderne hevder, å flytte oppdrettsanleggene på land.

– De naturgitte fordelene med å produsere til havs er mye større enn å drifte et landanlegg som vil kreve enormt med energi. Det kreves dessuten store installasjoner for å produsere på land. Per i dag er det ingen god løsning og forutsetningene for god drift er ikke til stede.

Det som mange kaller skit fra lakseproduksjonen, velger Rune Eriksen å kalle næringssalter.

– Det noen kaller skit kaller jeg næringssalter. De kan andre organismer i havet, som tang og tare, gjøre seg nytte av og vokse på. Derfor kaller jeg det næringssalter.