Mandag legges det fram åtte partiprogrammer skrevet slik at barn skal forstå hva de norske partiene egentlig står for.

– Vi ga partiene i oppdrag å presentere sin politikk på en engasjerende og barnevennlig måte. De fikk en begrensing på maks fem sider og beskjed om å trekke fram fire til fem toppsaker. Noen klarte det bedre enn andre. Noen ble litt stresset, sier prosjektleder for Barnas Valg, Tirill Sjøvoll i Redd Barna, til NTB.

Partiprogrammene ble først testet på ungdomsskoleelever, og flere partier fikk klar beskjed fra elevene om at de måtte skrive om.

Show og alvor

Sammen med partiprogrammene legges det ut episoder av barnas valgshow mandag og fredag. Her må representanter for partiene forklare hva de egentlig mener med det de sier i programmene.

– Erna Solberg fikk for eksempel spørsmål om hva det betyr når de åpner med å skrive «Vi er et liberalkonservativt parti» – er det meningen at barn skal skjønne det? Flere partier hevder også at de er mest opptatt av skole og best på skole. Hvordan begrunner de det, undrer Sjøvoll.

Hun påpeker at det er viktig å ta barna på alvor når de skal sette seg inn i politikk, og ikke undervurdere dem.

Tung materie

Professor i statsvitenskap, Bernt Aardal, ved Universitetet i Oslo har ikke sett barnepartiprogrammene, men liker ideen og tror de vil kunne appellere til flere.

– En ting er å tilgjengeliggjøre politikken og vekke engasjement, men vi har også velgergrupper som kanskje vil finne dette nyttig, folk med lese- og skrivevansker eller psykisk utviklingshemmede, for eksempel, sier Aardal.

Han sier partiprogrammer er blitt veldig omfangsrike og svære dokumenter.

– De kan ha formuleringer som virker tvetydige og ulne. Å gripe til et slikt dokument for å sette seg inn i hva et parti står for er slettes ikke enkelt, det er nok ikke veldig mange velgere som gjør det, sier han.

Kronglete

Valgeksperten mener politikere og journalister glemmer at folk flest ikke nødvendigvis følger med på politikken hele tiden og er kjent med vokabularet.

– Samtidig må jeg understreke at politikere er ganske flinke til å ordlegge seg og formidle i valgkampen. Vi ser ganske stort samsvar mellom det partiene sier de står for og det velgere sier de oppfatter at partiene står for, sier han.

Det viser ifølge Aardal at det intense medietrykket under valgkampen gir resultater.

– Selv om man ikke følger med ellers, skal det godt gjøres å unngå å få med seg hovedsakene, som jo er hensikten med valgkampen. Vi ser også at leser- og seertall er ganske høyt for valgsendinger, sier han.

Mer til mine velgere

Aardal mener en forenkling i den politiske debatten alltid er forbundet med en risiko for å fjerne nyanser.

– Alle vil jo ha en god skole, et bra helsevesen og ta vare på dem som trenger det. Ulikhetene ligger i hvordan det skal oppnås, hvem som prioriteres, påpeker han.

Barn og ungdom i 5. til 10. klasse har sitt eget valg før valgdagen i september.