Ved de fleste norske kunstgressbaner brukes det gummigranulat fra oppmalte bildekk. Det gir bedre grep og reduserer risikoen for at folk skader seg. Ifølge en rapport fra 2016 kan granulatene i kunstgressbaner imidlertid være den nest største landbaserte kilden til mikroplast.
– Mange driftsansvarlige etterlyser tydeligere regler og krav. Vi anbefaler at det utarbeides en forskrift som regulerer bruken av innfyllingsmasse på kunstgressbaner, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Ingen gode alternativer
Mikroplast er små plastpartikler i miljøet som frigir kjemikalier og som forgifter organismene som spiser dem. Slik kan miljøgiftene reise oppover i næringskjeden.
Hver kunstgressbane inneholder 100 tonn gummigranulat. På grunn av snørydding og avrenning må hver bane etterfylles med cirka 10 tonn per år.
På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet utredet om det finnes gode erstatningsmaterialer for gummigranulat. Konklusjonen i utredningen er at slike alternativer i dag ikke finnes.
Fysiske barrierer
En spørreundersøkelse direktoratet har gjort blant driftsansvarlige for kunstgressbaner, viser at svært få har rutiner eller utstyr for å redusere spredning av gummigranulat. Ett av fem anlegg gjør ingenting for å redusere tap av granulat, men hele 87 prosent av driftsansvarlige ønsker å forbedre seg.
Direktoratet kommer imidlertid med en rekke mulige tiltak for å hindre granulatspredning, inkludert fysiske barrierer rundt baneområder og sandfang i drensystemet på anleggene.
– Ny teknologi vil de nærmeste årene bidra til at det kommer nye og bedre alternativer. I så fall vil det være naturlig at granulat på sikt fases ut, sier Hambro.