Sist onsdag la Nordreisajentene Silje Sørensen og Marita Berg ut på en fottur med tre hunder.
Den turen glemmer de ikke med det første.
Bare tre mil
De startet ved Reisavannhytta nær Kautokeino og skulle ende opp ved Nedrefosshytta øverst i Reisadalen samme dag.
På hytta skulle de sove en natt før de skulle bli hentet en liten gåtur unna.
– Det var jo enkelt tenkte vi, det var jo bare tre mil, sier Sørensen.
Men selv med kart og kompass var de tre milene ikke bare. Ved Reisavannet møtte de to jenter som advarte dem om at elvene de skulle over er djupe.
– Ved første elv ble alt av utstyr og oss selv våte. Vannet nådde oss opp til navelen, forteller de.
Sultne og kalde
Jentene fortsatte likevel å gå videre. Etterhvert begynte det å regne. Så kom tåka. Og mørket.
– Vi hadde jo planlagt å komme fram. Vi var så innstilte på det at vi fortsatte å gå, forteller Sørensen.
Det var da de mistet stien.
– Når vi kom til et reingjerde skjønte vi at vi hadde gått feil. Vi så Reisaelva nedenfor der vi var, men brukte flere timer på å komme oss ned til den. Det var bratte fjell overalt, sier hun.
Vel nede med elva fulgte de den ett stykke.
– Men så kom vi til en plass hvor vi måtte opp i høyden for å komme videre. Vi begynte igjen å klatre og når vi endelig var oppe så vi at vi kom feil fordi elva rant i mot oss, sier Sørensen.
Etter over 24 timer på vandrefot bestemte de seg for å slå leir ved en foss. Sultne, trøtte og kalde. Det var da torsdagsettermiddag.
Plagdes med hundene
Berg forteller at de sov som steiner den natta. Telt hadde de ikke. Kun soveposer og jervenduk.
– Vi hadde hundene i soveposene. Slik holdt vi varmen, forteller hun.
Fredag gjorde de seg klare til å gå igjen. Men nå plagdes de med hundene. Den ene hadde vondt i hoftene og den andre var nervøs.
– Vi visste ikke om vi skulle vente eller gå, så det ble ettermiddag før vi rørte på oss igjen, sier Sørensen.
Mørket falt raskt, og nå ble det kaldere enn natta før.
– Jeg klarte ikke å ligge på bakken, og sa til Marita at nå må vi bare gå for å holde varmen.
- Da skreik vi
Og det var godt at de gikk. Fredagskveld i halv tolv tiden fikk de øye på et helikopter. Det var et bell-helikopter fra Forsvaret som var på leting etter dem.
– Vi skjønte at de letet etter oss, og tente bål og lyste med hodelyktene, forteller Berg.
Så ble de reddet. Sør for fjelltoppen Jierta, uten aning om hvor de hadde vært.
– Hva følte dere da dere så helikopteret?
– Da skreik vi. Det var først da følelsene kom, forteller Sørensen.
Jentene er turvante og har ofte vært på turer i Reisadalen. Ingen av dem hadde derimot gått denne ruta før. De sier de ikke ble skremte av opplevelsen.
– Vi skal gå denne turen igjen, smiler de.
