Det er Nord-Troms Museum som i november relanserer ”De brente våre hjem”. Denne gang har også utdrag fra dagboka Braastad førte under evakueringa fått plass i boka.

- Hadde jeg ikke skrevet det ned hadde sikkert mye vært glemt i dag, sier Braastad da vi treffer ham inne i sitt hjem ved Snemyr i Nordreisa kommune.

Dagboka begynte 22 år gamle Braastad å skrive da oppfordringen om evakueringen kom 3. november 1944.

Ønsket det var rykter

Fram til da hadde Braastad og familien hørt om de sovjetrussiske troppenes frammars og tyskernes tilbaketrekking gjennom Finnmark. Familien hadde likevel et håp om at det bare var rykter og at det aldri kom til å skje i Nordreisa.

- Plakatene om evakueringen ble slått opp den 3. november, forteller Braastad.

Søndag ettermiddag den 5. november, kom ordren om at alle familier uten husdyr skulle innfinne seg på havna i Sørkjosen samme kveld, der båter sto å ventet. Familien brukte mye tid på å gjemme unna eiendeler før de måtte reise.

Alt lå i aske

Etter krigen var Braastad blant en av de første sivile som kom tilbake til Nordreisa etter krigen. Det som møtte ham, kunne han aldri forberedt seg nok på.

- Det eneste som stod igjen var to hus, forteller Braastad.

Alt det andre revet eller brent ned. Våningshuset, fjøsen, vaskeriet, arbeidsstua og tømmerbua på hans egen gård lå i aske.

Les mer om Alf Braastads gripende opplevelser i lørdagens papirutgave av Framtid i Nord.

Denne separatoren slapp så vidt unna tyskernes plyndringer. Foto: Privat