Hele seks perioder har Ingrid Lønhaug (SV) sittet i Skjervøy kommunestyre. De siste fem har hun også sittet i formannskapet. I tillegg har hun vært varaordfører de to siste periodene. Når neste periode er over til høsten, takker Lønhaug for seg etter 24 år som kommunepolitiker.

Lønhaug er opprinnelig fra Toten. Hun flyttet oppover til Skjervøy da hun fikk seg jobb som lærer.

- Det eneste jeg hadde sett av Skjervøy før jeg kom var lysbilder. Jeg elsker naturen her. Det er her jeg kommer til å bli, sier Lønhaug.

Godt samarbeid

På tvers av politiske ståsteder forteller Lønhaug at KrF, SV og kystpartiet i Skjervøy kunne finne sammen i fordelingspolitikk. Et eksempel på dette er etter et besøk på sykehjemmet på slutten av 90-tallet.

- Det opplevde jeg som veldig sterkt. Sykehjemmet her hadde den dårligste kvaliteten på landsbasis. Vi jobbet godt sammen mot målet om en ordning for sykehjemmet. Vi jobbet da fram til at det skulle bli helesenter, og vi opprettet en egen komite der jeg satt og Waage var leder, forteller hun.

Stolt over mye

Med over 20 års fartstid som kommunepolitiker kan Lønhaug se tilbake på mange ting hun er stolt over. Hun har jobbet mye med ruspolitikk, psykiatri, Ungdom på ræk-prosjektet og spesielt plan mot vold i nære relasjoner.

- Vi er en av få kommuner i Troms som har dette. Arbeidet med det har vært godt og så fruktbart, sier Lønhaug.

Hun har også vært engasjert i ASVO-styret, styret for LHL-boligene, veksthuset for kvinner, et vennskapssamarbeid med Solovki i Russland og i å få opp kommunestyre for barn og kommunestyre for ungdom i Skjervøy.

I vennskapssamarbeid med Solovki arrangerte de blant annet utveksling for elevene på Skjervøy.

- I begynnelsen var det veldig gøy, men etterhvert ble det ensomt å jobbe med prosjektet. Det har vært givende og jeg har fått venner for livet gjennom prosjektet, forteller hun.

Kan bli emosjonell

Lønhaug gir seg ikke helt. Hun vil fortsette som leder for Skjervøy SV.

Dagen hun pakker ned kontoret på kommunehuset tror hun kommer til å bli emosjonell.

- Ja, det kan hende jeg feller et par tårer. Jeg kan bli litt emosjonell av meg, smiler Lønhaug.

- Jeg kommer til å savne samarbeidspartnerne, og det å ha en finger med i spillet. Jeg har ofte vært tilstede der det diskuteres framtid, sier Lønhaug.

Hun tror likevel hun blir til å følge med på det som skjer gjennom sakspapirer og referater.

- Men det blir fint å få mer tid til å være bestemor, sier hun.