For revejegere er pelsen på sitt beste i desember.
– Revebestanden er svært stor i år, trolig har det ikke vært flere enn nå i nyere tid. I skogen ser vi revespor og -skit over alt, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog.
Grunnen er de store mengdene mus i år, som gir reven ekstra god tilgang på mat.
Museåret har fagsjefen i Statskog selv har fått erfart. 27 mus har han fått i fellene i egen kjeller i høst.
Også Norges Jeger- og Fiskerforbund har registrert at museår betyr reveår.
– Jegerne over store deler av landet melder om mye smågnagere i år. Det er derfor naturlig at rødreven har fått fram mange valper i kullene sine, noe vi nå har fått bekreftet på den første sporsnøen, sier jaktkonsulent Roar Lundby i NJFF.
Tidligere lukrativt
Revene spiser det de kommer over av egg, hareunger og rådyrkalver, og begrenser utbredelsen av mange andre arter i naturen.
Høye rypebestander er avhengig av at flere jakter rev.
– Reveskinn er på sitt beste nå i desember og litt ut i januar. Reven har fått på vinterpelsen. Fra midten av januar blir den dårligere, blant annet fordi brunsttid betyr mye slåssing. De bruker også hiene mer, noe som sliter på pelsen, sier Breisjøberget.
Revejakt er ikke kostbart. Jaktkortet hos Statskog koster en hundrelapp for et helt år.
Med kortet kan jegerne også jakte på grevling, røyskatt, mår, mårhund, villmink, kråke, ravn, skjære og nøtteskrike.
– Jakt på rev var veldig attraktivt tidligere. På 1970-tallet kunne skinnprisen på en rev tilsvare en månedslønn eller mer, sier Breisjøberget.
Slik er det ikke lenger.
– Rødrevskinn har vært dårlig betalt i mange år. På 1980-tallet fikk man 500-600 kroner for et skinn, i dag bare 100-150 kroner. Grunnen er konkurranse fra farmskinn i høyere kvalitet, sier Torkil Tveter, markedssjef for Oslo pelsauksjoner.
Den økonomiske veksten i Kina og Russland har bidratt til god etterspørsel etter pelsprodukter, også fra Norge.
Sobel er det mest eksklusive. Mår er et billigere substitutt. Pelsauksjonen solgte 3000 mårskinn i fjor.
– Vi solgte noen hundre reveskinn i samme periode. Rev er ikke god butikk for oss, vi tar bare noen kroner i mellomlegg. Men vi tar gjerne imot skinn. Det er viktig for andre dyr og for rypejegerne å holde predatorbestanden nede, sier Tveter.
På sporet
Det ble skutt litt over 21 000 rødrev i løpet av siste jaktår, viser jaktstatistikken til Statistisk sentralbyrå.
Det finnes flere tiltak enn billige jaktkort for å få flere til å dra på revejakt.
NJFFs prosjekt ’’På spor etter rødreven’’ har siden oppstarten i 2010 mottatt 2673 rødrever av jegerne i Hedmark.
– Prosjektet har arrangert kurs og ’’revejakthappeninger’’ med dyktige rødrevjegere og dyktige hunder. Poenget er å motivere andre jegere. Vi ser spesielt at mange yngre jegere har fått opp interessen for å jakte rødrev for jaktens del, sier Roar Lundby i NJFF.
Rødrev er en vanskelig art å jakte på.
– Det betyr også mye spenning. Mange ulike jaktformer kan benyttes. Sammen med enkel tilgang har rødrevjakt blitt interessant for mange, sier Lundby.
Oslo pelsauksjoner er eneste i sitt slag her i landet. Torkil Tveter tar imot reveskinn fra jegere over hele landet.
– Når reven er skutt, skal skinnet flås av og skrapes fritt for fett. Deretter må du strekke og tørke det, før det sendes til oss. De som er i tvil kan henvende seg til lokale jeger- og fiskeforeninger, der er det som regel noen vet hvordan det gjøres, sier Tveter.
Skinnene må sendes inn før 10. april. Auksjonen er i juni.
Rødrev kan jaktes på fra 15. juli til 15. april.
OM RØDREVBESTANDEN:
Rødrev finnes omtrent over hele Norge, fra kyst til høyfjell.
I den senere tid har det vært en økende tendens til at den også holder til i byer og tettbygde strøk.
Rødrevbestanden er kunstig høy på grunn av menneskelig aktivitet. Rever finner mat i søpla til et økende antall hytter.
Det skytes mange flere elg og hjort nå enn for et par tiår siden, og slakteavfallet blir revemat. Det samme gjør kadaver fra beitedyr som tas av rovdyr.