Institutt for barnevern og sosialt arbeid er spente på studentens forskningsbidrag.

- Som masterstudent går man dypere inn i faget enn på bachelornivå, og man driver i stor grad med forskning. Det arbeidet som legges ned i den enkelte students masteroppgave kan bringe masse ny kunnskap som kan tas videre i større forskningsprosjekter, sier dosent Jan Erik Henriksen, som er sentral i den nyoppretta masteren ved universitetet.

I sin forskning har han et stort fokus på marginalisering, urett og forsoning, og det å rette opp ting igjen.

Dette er gjennomgående tema i masterstudiet. Her mener han det er mange interessante problemstillinger å finne når de nye studentene skal i gang med sin oppgave;

- Kort fortalt kan man si at når individer, grupper og folk er blitt utsatt for traumer som overgrep, kolonisering og krig, får dette konsekvenser som kan dukke opp i ettertid. I vesten bruker man ofte diagnosen: posttraumatisk stress syndrom. I urfolks sammenheng snakker man ofte om «soul wound», både om individer, grupper og lokalsamfunn. I moderne sosialt arbeid «hopper» vi ofte over fasene med anerkjennelse og forsoning og går rett på oppgaven med å rette opp ting som ikke har vært bra. Dette kan være med på å opprettholde problemene og avmakta. Jeg har stor tro på at perspektivene i vår master kan bidra med ny kunnskap innen moderne sosialt arbeid, sier han.

Nye perspektiver

Førsteamanuensis Walter Schönfelder er også en av kunnskapsressursene og lærekreftene ved institutt for barnevern og sosialt arbeid.

Han er i sin forskning opptatt av myndiggjørende sosialt arbeid, av tverrfaglig samarbeid mellom sosiale- og helsetjenester og av modeller for integrert omsorg for eldre, både i et regionalt, nasjonalt og europeisk perspektiv.

Dessuten har han også fokus på forskningsmetoder og er en av instituttets veiledere for doktorgradskandidater

- Instituttet har et mål om å ansette flere PhD-kandidater som skriver en doktorgrad som integrert del av et større forskningsprosjekt. Her er mye spennende å ta tak i for de som ønsker seg å gå videre med en forskerutdanning innen sosialt arbeid, oppfordrer Schönfelder.

Forsker på bruk av skjønn

Hvor går grensene mellom juridisk og faglig skjønn, og hvor vide er skjønnsrommene i de ulike velferdslover?

Dette er nok en stor problemstilling som det trengs mer kunnskap om.

Førstelektor Aina Aune Kane underviser i fag som går inn under velferdslovgivningen og håper på motiverte studenter som kan fordype seg innen denne retningen.

- Yrkesutøvere i offentlige velferdstjenester skal utføre sitt faglige arbeid innenfor rammen av gjeldende lovverk.  Velferdslovgivningen består i stor grad av skjønnsmessige lovbestemmelser, og det påligger den enkelte yrkesutøver å fortolke og avgrense rekkevidden av slike bestemmelser.  Innenfor det sosialfaglige virksomhetsområdet forvaltes mange og store lovverk, i saker som er av stor velferdsmessig betydning for den enkelte privatperson.  I disse sakene må yrkesutøvere utøve fler – og tverrfaglig skjønn. Deres tjenesteutøvelse skal være forsvarlig men grensene er uklare, forteller Kane.

Tilbud på hel- og deltid

Mastergradsprogrammet ved UiT Norges arktiske universitet skal primært være et tilbud til sosialarbeidere med høyere utdanning som i praksis er sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere.

Studiet er tilpasset både de som er nyutdannede bachelorstudenter og de med kortere eller lengre arbeidserfaring fra feltet.

- Programmet lyses ut både som heltidsstudium og for deltidsstudenter, og det gir 120 studiepoeng. Undervisningen kommer til å være samlingsbasert, med samlinger i Alta, for begge studieoppleggene. Det betyr at de som velger heltidsvarianten, som går over to år, kan velge å kombinere det med jobb på lik linje med deltidsstudentene. Deltidsvarianten er samlingsbasert, men strekker seg over fire år, og studentene får dermed et roligere studieløp, opplyser Kane og ser frem til å komme i gang med undervisningen til høsten.