Vi har de seneste dagene igjen hatt stor oppmerksomhet omkring ambulansetjenesten vår i Nord-Troms, som i dag betjenes av passasjer og godskatamaranen MS Kvænangen. Denne miksen av rutegående og beredskapstrafikk har gjort at dette har blitt en lite forutsigbar løsning som ikke har vært særlig til å stole på for noen av partene. Jeg kan heller ikke skjønne at et fartøy som har begrensning på bølger på 1,5m i det hele tatt har noe å gjøre i rutetrafikk på Kvænangen.

For oss på Arnøy og Laukøy, som utgjør nært på 90 % av den befolkningen som denne «ambulansebåten» er satt til å betjene, har dette vært en fryktelig dårlig løsning. Fra disse to øyene har vi lenge arbeidet for å få ambulanseberedskapen over på ferga som går i vårt samband, slik at denne samtidig kan styrkes. Ved å legge vår del av UNN sitt bidrag inn i finansieringspakken ville en god del av et tredje skift og døgnberedskap på denne ferga være finansiert. Med fergehavn på Storstein vil overfarten Nikkeby / Lauksundskaret ta 14 – 18 min med full fart på ferga.  Når alarmen går starter ferga opp alik at den er klar når ambulansebilen ankommer.

Jeg ble oppriktig opprørt da jeg fikk høre kommunelege Odberg lovprise dette opplegget på radioen på torsdag morgen. Da jeg ringte han på direkten etterpå kunne han fortelle at vi på de to største øyene i systemet var godt fornøyd med opplegget.

Jeg er like rystet over Roy Waages fjerne og nostalgiske versjon av dette hans talentløse opplegg som så sterkt har forsvart i alle år.  Han mener vi har vært i innkjøringsfasen av systemet fra m til nå, og kritiserer sågar den nåværende administrasjon for manglende oppfølging og forsvar av denne dyre og dårlige løsningen.

Slik jeg oppfatter det, skyldes den korte tidshorisonten man har på dette anbudet nå, at man ønsker å synkronisere dette med fornyelsen av kontrakten med hurtigbåten til Nord–Troms. Slik all fornuft må tilsi, blir denne båten nå å slutte å kjøre parallelt med ruta Tromsø - Harstad. Når denne båten nå stasjoneres på Skjervøy og kan oppta rutene fra Kvænangen om morgen og avslutter dem samme sted om kvelden, vil dette gi et langt bedre tilbud, både mht. person og godstransport for alle parter.

Det er neppe passasjergrunnlag for å gjøre denne turen hver dag. Men tenk for en forbedring dette vil bli for helgetrafikken med avgang fra Tromsø kl 1600 fredag og retur søndags kveld direkte fra Kvænangsbygdene. For jeg forutsettes at vi da får daglige forbindelser tur retur Skjervøy - Tromsø.  En hurtigbåt lik MS Jernøy som betjener Nord Troms ruta nå, hvor man har både lem for frege og kran, og til og med kan ta tre biler, ville være perfekt for formålet.

Sammenligner man kostnadene i et slikt nytt opplegg med dagens tilbud på fortsatt drift av MS Kvænangen vil man, når UNNs bidrag som nå vil gå til Arnøy / Laukøy sambandet blir trukket fra, fortsatt ha kr 15 mill. spart. Jeg vil tro at man vil kunne gi et brukbart ambulansetilbud til de ca 40 personene som bebor de 5 veiløse bygdene i Skjervøy og Kvænangen for et beløp som er langt lavere enn den summen.

Jeg synes det nå er tid for en skikkelig gjennomgang av hvordan ulike ambulansetilbud og kriseberedskapsordninger burde organiseres. Slik det er i dag står ambulansehelikoptret til Unn for det meste av utrykninger som er av alvorlig og livstruende karakter. Det vi nå diskuterer i Nord–Troms gjelder i utgangspunktet, ikke livstruende utrykninger. Men når uvær, ras eller andre hendelser gjør at helikopter ikke er tilgjengelig, må vi ha en kriseberedskap.

I den sammenheng er jo også MS Kvænangen i stor utstrekning uegnet. I Skjervøy havn ligger allerede en av redningsselskapets båter med døgnberedskap. Dette er jo båter som om det skulle være nødvendig, er i stand til å gå sjøveien til Årviksand i all slag vær.  I tillegg har vi Redningshelikoptertjenesten som er rustet til å gå i langt verre vær enn hva UNNs helikopter er i stand til.

Jeg synes det er merkelig at ikke disse ressursene er samkjørt mere systematisk. Det burde jo gi en vinn vinnsituasjon for alle parter. Satt i riktig system mener jeg man med allerede etablerte ressurser skal kunne gi et fullgodt beredskapstilbud til de bebodde øyene i Nord – Troms, både ved sykdom og ved mer krevende krisesituasjoner.