- Jeg har ikke angret på avgjørelsen om å flytte fra Sande i Vestfold. Det eneste måtte være da det snødde en dag etter påske. Da savnet jeg våren sørpå, sier hun.
Hun flyttet som 21-åring fra Furuflaten for å jobbe for Uponor i Bamble. Siden har hun over halve livet bodd i Buskerud, Telemark og Vestfold.
Meyer arbeidet i et regnskapsbyrå i Sande da hun bestemte seg for å bryte opp og vende hjem til røttene i Lyngen.
Ungene presset
- Emil på elleve år og Maja på ni sa i fjor sommer da vi var på ferie på Furuflaten at vi skulle flytte hit. De mente de ville få det mye bedre enn på Sande. På Furuflaten var det trygt og flott.
Mariann Meyer var enig med barna, - under forutsetning av at hun fikk jobb. Lyngen Revisjon på Furuflaten hadde behov for en ny medarbeider, og hun takket ja.
- Vi hadde litt problem med å finne bolig. Vi har leid et hus like ved barndomshjemmet mitt. Min nærmeste familie bor på Østlandet, men jeg har noen familiemedlemmer i bygda.
Åpne armer
Mariann og barna var 1. desember på plass på Furuflaten. De er blitt tatt imot med åpne armer.
Mariann har engasjert seg i idrettslaget, andre aktiviteter i bygda og står på valglista til ”Solidaritet Lyngen”.
Ungene har taklet helt greit overgangen fra en skole med 500 elever. Barneskolen på oppvekstsenteret har like mange elever som det var i klassene til Emil og Maja. De er med på ski, fotball, teater og kulturskolen.
- Barna snakker ikke så mye om tida på Sande.
- Hvordan var det å flytte på seg?
- Litt skummelt. Jeg synes det vanskeligste var å si opp en trygg og godt betalt jobb. At jeg fikk plass i revisjonsfirmaet, var avgjørende for at flytteplane lot seg ble realisere.
- Hvor viktig er gangavstand til barneskolen?
- Det var med i vurderingen. Jeg synes det er godt at ungene ble kjent med jevnaldrende på Furuflaten før de begynner på Eidebakken skole, sier Mariann Meyer.