Den har fått tittelen "Samspill for økt gjennomføring" og er den første fylkestingsmeldingen i landet på dette temaområdet.
Meldingen bygger på høringsutkastet og innspill fra arbeidslivet, opplæringskontorene, skolene, kommunene med flere.
- I Troms er det god grunn til å prøve noen nye grep, for det er nettopp fylkeskommunen som har det helhetlige ansvaret: Både for dem som lykkes og for dem som faller ut av videregående opplæring. Hver enkelt i den siste gruppen er viktig å få med videre, sier fylkesråd for utdanning Roar Sollied (V).
Foranledningen for meldingen er at bare halvparten av dem som starter på yrkesfag, fullfører og består i løpet av ungdomsrettsperioden på fem år.
Fylkestingsmeldingen åpner for nye gjennomføringsmåter og nye samarbeidsarenaer i et mer systematisk samspill mellom skole, bransjer og læreplass/opplæringskontor.
Fleksible opplæringsmodeller
Fylkestingsmeldingen presenterer historikk og nåsituasjonen før det foreslås tiltak gjennom fire strategisett.
De tre første gjelder oppstart av forsøk med mer fleksible opplæringsmodeller i forhold til gjeldende hovedmodell, mens det fjerde foreslår mer permanente enkelttiltak:
Krav om lærlinger/ lærekandidater i anbudskontrakter; kompetanseutvikling med prioritering av programfaglærerne; universitetsskoler på videregående nivå med fellesfag som eget prosjektområde; opprettelse av elev- og lærlingombud.
Hovedmodell rådende
Fylkesråden ser at de nye modellene også vil kunne bidra til at elever kan velge flere retninger etter vg1 enn dagens vg2-struktur i fylket åpner for.
Hovedmodellen, normalt to år i skole og to år i bedrift, vil likevel være rådende i fortsettelsen.
- Den forestående nedgangen i antall 16-19-åringer i Troms er så stor at det alene krever endringer når vi vil beholde et bredt fagtilbud i fylkets skoleregioner og kvalifisere flere til arbeidslivet. Dette er spennende arbeid, og det er godt for hver enkelt ungdom vi kan mulighet til et rikere liv, sier fylkesråden.