I dag feirer Frelsesarmeen 150-årsjubileum.
- Frelsesarmeens tilstedeværelse i Norge og de 125 andre landene vi arbeider i, betyr mye for mange. Dessverre er behovet fortsatt stort for hjelpen vi gir til rusavhengige, de som har lite, aleneforsørgere, ensomme eldre og marginaliserte grupper, sier Andrew Hannevik, informasjonssjef i Frelsesarmeen.
Fikk et kall
Det var trolig søndag 2. juli 1865 William Booth kom hjem og fortalte sin kone at om kallet han hadde fått. Booth ville hjelpe menneskene på Londons østkant: et område der elendighet, rus, kriminalitet og prostitusjon rådet.
Booth bestemte seg for å starte arbeidet med «Suppe, såpe, frelse». I 1978 ble navnet Frelsesarmeen tatt i bruk og organisasjonen spredte seg til andre land. Også flere nordmenn sluttet seg til armeen før den kom til Norge i 1888.
Samme områder
Frelsesarmeen har mange utfordringer på de samme områdene i dag som på 1800-tallet. I tillegg til oppstart av de mange menighetene i Norge, ble det også startet opp med diakonale virksomheter. Vinteren 1893 kom det første herberget for uteliggere, og dermed var de i gang med å bygge ut en sosialtjeneste som skulle bli et av Frelsesarmeens fremste varemerker. Sosialtjenesten omfattet blant annet eldreomsorg, mødrehjem, barnehjem, redningshjem, arbeidstrening og ettervern.
- Rus ødelegger liv
- Akkurat slik det var for 150 år siden, ser vi også i dag hvordan rus ødelegger menneskers liv, sier Knut Haugsvær, leder for Frelsesarmeens rusomsorg.
Selv når tidligere rusmisbrukere er blitt rusfrie, opplever Frelsesarmeen at samfunnet vegrer seg å ta i mot dem. Det er ofte vanskelig å finne bosted til folk med rusavhengighet, mener Frelsesarmeen.
- Vi har store forventninger til regjeringens opptrappingsplan på rusfeltet, men skulle ønske at mer midler blir øremerket, slik at de ikke blir brukt til andre oppgaver i kommunene, sier Haugsvær.
Felles ansvar
Frelsesarmeen har heller ikke glemt de omtrent 100 000 barna som lever med rusavhengige foreldre.
- Dette er urovekkende, og vi må ta et felles ansvar, sier Haugsvær, og fortsetter:
- Vi vil fortsatt stå på barrikadene og være håpsbærere for rusavhengige og deres pårørende.
- Har ikke råd å kjøpe sko til barnet
- Ved Frelsesarmeens velferdssentre og slumstasjoner i hele landet er det en generell trend at antall besøkende holder seg stabilt eller øker. Her gis hjelp til mat, klær, en god prat og hjelp til orientering i det norske velferdssystemet. Flere steder arrangeres det også aktiviteter for barnefamilier, ferier og helgeturer. I julehøytiden går både ansatte og et stort antall frivillige sammen om en massiv dugnad for å gjøre julen bedre for mange, skriver Frelsesarmeen i en pressemelding til Framtid i Nord.
- Det bekymrer meg at behovet er såpass stort og at vi trengs mer enn noen gang, sier Elin Herikstad, leder for velferd og utvikling i Frelsesarmeen. Hun er daglig i kontakt med de ulike hjelpesentrene som tilbyr vanskeligstilte hjelp.
- De som kommer til oss har en strevsom hverdag og mange er ofte svært ensomme. Det er klart det gjør inntrykk at en mor ikke har råd til nye sko til gutten sin, sier Herikstad.
