Ordfører Bjørn Inge Mo er frustrert over statens håndtering av rovdyrpolitikken, og mener at dagens ordning vil medføre betydelige utfordringer for bønder i hele Nord-Troms neste gang det gis skadefellingstillatelse på rovdyr.
– Å drive skadefelling av rovvilt har aldri vært et kommunalt ansvar, sier Mo.
Kommunen må dekke
For vel et år siden ble et interkommunalt skadefellingslag opprettet i Nord-Troms hvor Kåfjord kommune påtok seg det administrative ansvaret. Det betyr at kommunen har både ekstra oppgaver og kostnader gjennom året på omkring 50 – 100 000 kroner.
– Da er det betenkelig at kostnader ved selve skadefellingen også vil bli lempet på Kåfjord kommune, påpeker Mo.
Han forklarer at når en skadefelling blir gitt fra fylkesmannen, bestemmer også de budsjettet på skadefellingen. Dersom jakten blir vanskelig og kostnadene dermed overstiger budsjettet, må Kåfjord selv stå for disse utgiftene, uavhengig av hvilken kommune skadefellingen er gitt i.
– Det merkelige er at dersom kostnadene blir under budsjettet, ja da blir midlene tilbakeført til fylkesmannen, fortsetter Mo. Kåfjordordføreren mener dette er i strid med de oppgaver som ligger under kommunen.
Mo sier at de ikke har midler i budsjettet til å kunne dekke kostnader ved skadefelling.
Statens ansvar
Rovviltforvaltningen i Norge er ifølge Mo staten sitt klare ansvar. Det at kommunen har påtatt seg det administrative ansvaret for skadefellingslaget er ifølge Mo fordi Kåfjord ser nytteverdi i å ha dette tilgjengelig i regionen, og legger til at egentlig skulle staten også tatt disse kostnadene.
– Vi kan bare gå tilbake til sist det ble gitt skadefelling av bjørn i Manndalen, hvor vi faktisk måtte inn å garantere for lønnen til jegerne. Ellers ville jakta stanset opp og skadedyret fortsatt herjet i saueflokken, forteller Mo.
Nå er avtalen med det interkommunale skadefellingslaget sagt opp, og regionen står uten et skadefellingslag.
Nemda i harnisk
Leder i rovviltnemda i Troms og Finnmark, John Karlsen fra Nordreisa er rasende over departementets håndtering av rovviltforvaltningen, og skjønner ikke hvorfor klima- og miljødepartementet kan sitte å se på at rovviltpolitikken i Nord- Troms og Finnmark skal ødelegges av firkantede regler.
Han reagerer på at kommunene som administrerer skadefellingslagene ikke får dekt kostnadene sine, noe som han mener vil medføre at flere interkommunale skadefellingslag blir borte.
– Det vil igjen bli en krise for de som har dyr på beite, mener han.
Har midler
For Karlsen sier at det egentlig ikke står på mangel av penger, men et spørsmål om en enkel fullmakt fra departementet
– Rovviltnemda har midler til forebyggende og konfliktsløsende tiltak, men får ikke lov å bruke disse til dette formålet, forklarer Karlsen, og sier han har flere ganger prøvd å få svar fra klima- og miljødepartementet i denne saken.
Karlsen vil også legge til at ingen jegere vil få dekt arbeidet dersom de ikke er tilsluttet et interkommunalt arbeid.
På ville veier
Karlsen mener at i denne saken er departementet med statssekretær Lars Andreas Lunde (H) på ville veier når han sier at administrasjon av skadefellingslag ligger under kommunens oppgaver.
– All rovdyrforvaltning ligger under statens ansvar, og det burde statssekretæren vite, sier Karlsen.
Han har igjen skrevet brev til klima- og miljøminister Tine Sundtoft, og forventer at hun tar opp saken før alle de seks skadefellingslagene i Troms og Finnmark blir borte.
Fått beskjed
Statssekretær Lars Andreas Lunde skriver til Framtid i Nord at kommunene har ansvar for administrasjon av de kommunale skadefellingslagene på li linje med annen kommunal forvaltning.
– Gjeldende rovviltforskrift gir ikke åpning for å bruke forebyggende og konfliktdempende tilskudd til dette, fortsetter Lunde, og legger til at dette har Karlsen fått beskjed om.
