Storm om skrot
Folkevalgte har hatt som mål at ASVO skal få tilført mer arbeid.
Det siste kommunestyremøtet på Skjervøy ble litt utenom det vanlige. Rådmannen hadde gitt jobben til Roy Waage fordi han mente det ville bli den beste løsningen. En solid gruppe politikere med Vidar Langeland i spissen har vært ganske skarp i kritikken mot rådmannen. Han er i sin fulle rett til å bestemme hvem som skulle få oppdraget, men hvor smart det var velge denne løsningen er det delte meninger om. Og for å gjøre bildet klarere er det sånn at Frp sin gruppeleder skal skaffe flere oppdrag for en kommunal bedrift.
De seks kommunene i Nord-Troms har stor betydning for innbyggerne. Svært mange er opptatt av hvordan skolestrukturen skal være, hvor god eldreomsorgen kan bli og om det skal kjøpes inn nye instrumenter til musikkorpsene. Lokalpolitikerne blir ofte brukt for å fremme få gjennomslag for en eller annen lokal sak. På slike plasser er forholdene gjennomsiktige. Alle vet hva som skjer, hvem som har gjort hva og hvorfor noen får oppdrag, mens andre ikke får.
Derfor er det nødvendig at alle prosesser og vedtak gjennomføres på en pinlig nøyaktig måte. Folkevalgte skal ikke finne fram til hvem som er syndebukker, elle hvem som har rett og feil. I en liten bygd blir det fort strid og unødvendig mye ståk og spetakkel. Rådmann Reidar Mæland har nok vært i sin fulle rett når han ga eks-ordfører Roy Waage en halvdagsjobb som skrotnisse. Sånn sett burde det ikke vært noen sak, men det ble det fordi mange folkevalgte følte at de var overkjørt.
Det er en liten fillesak som er blitt til en storm i et vannglass, men noen ganger er det der det starter. Skulle ikke politikerne få bestemme, var et av spørsmålene som ble slynget ut i kampens hete. Når stormkastene får lagt seg vil nok de fleste slå seg til ro og glemme denne saken.
Kommuneledelsen må gjennomgå denne saken nøye. Det er helt sikker mulig å gjøre ansvarsforhold enda klarere. Når vedtak eller beslutninger er tatt er det for sent å be om omkamp. Derfor må det lages meget klare kjøreregler som alle folkevalgte blir gjort kjent med. Da kan man få en debatt før det tas beslutninger, og unngå kjeftbruk i ettertid.