I 1992 ble Kåfjord innlemmet i Samisk forvaltingsområde, både da- og nå den eneste kommunen i Nord-Troms.
Det innebærer at Samelovens språkregler som ble vedtatt i 1990, og iverksatt to år etter, har som mål å bevare og utvikle samisk språk ved særlig å styrke bruken i offentlig sammenheng. Dette gjelder også i Kåfjord.
– Samelovens § 1–5 slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk, og at de skal være likestilte etter bestemmelsene i samelovens kapittel 3, står det på Kommunal- og moderniseringsdepartementet sine sider.
Prosessen i gang
En biltur gjennom kommunen, 22 år etter innføringa av språkloven, kan man ennå ikke se at Kåfjord har fått samiske navn på bygdene, foruten om i bygda Manndalen.
Ved samme biltur gjennom nabokommunen Storfjord som ikke er i forvaltningsområdet, kan man se at bygdene er skiltet både på norsk, kvensk og samisk.
– Vi jobber med å få parallellnevnene på alle bygdene i kommunen ut på høring, det gjelder både på samisk og kvensk, kan språkkonsulent Inger Marie Åsli opplyse til Framtid i Nord.
Ikke avklart
Språkkonsulenten sier at det ikke er fattet politiske vedtak om å skilte sted- og bygdenavnene også på kvensk, og henviser til fungerende ordfører Svein O. Leiros om hvorvidt det er bestemt om trespråklig skilting i Kåfjord.
Kåfjord kommune mottar årlig rundt 3,5 millioner kroner årlig i tospråklighetsmidler, kan avdelingsleder ved språkavdelinga på Sametinget, Anne Britt Hætta opplyse. Men sier videre at kostnader til slike skilt går over budsjettene til Statens vegvesen.
Derimot er det kommunene i de samiske forvaltingsområdene selv som må iverksette arbeidet med samisk stedsnavn.
– Sterkt beklagelig
Fungerende ordfører i Kåfjord synes de må ta lærdom av Storfjord.
For mens Storfjord er nærmest i havn med skilting av stedsnavn på tre språk, erkjenner fungerende ordfører Svein O Leiros at det har tatt alt for lang tid før Kåfjord har klart det samme, og det i en kommune som er i forvaltingsområdet for samisk språk og kultur.
– Og det er bare å beklage, sier han. Samtidig legger han til at administrasjonen så langt har gjort en meget god jobb i prosessen.
Leiros opplyser også at de har gått til valg på at alle stedsnavn skal skiltes både på norsk, samisk og kvensk, noe som han opplyser skal på plass i løpet av høsten.
Lang prosess
Varaordføreren fra Sp sier at prosessen har tatt lang tid, og sier at det er mange årsaker til dette.
Men Leiros opplyser også at når de nå først er i gang med prosessene rundt stedsnavn, har han også et ønske om å kunne stedsnavnplassere områder i bygdene ut i fra gamle samiske navn.
– Men dette er et forslag fra min side, og ikke bestemt i administrasjonen, legger han til.
Les mer i tirsdagens papirutgaven av Framtid i Nord.
