- Vi får ikke den andelen av satsingen som vi kunne ha fått

Nord-Troms Studiesenter kartlegger nå reiselivsnæringen i regionen.

UNDERSØKER: Beate Brostrøm og Lisbeth Holm starter nå med en forstudie for å innhente kunnskap om reiselivsbransjen. De ønsker å identifisere hindringer og flaskehalser for utviklingen, slik at Nord-Troms også kan ta del i reiselivs-kaka i landsdelen. Foto: Isabell Haug  

nyheter

Nord-Troms Studiesenter har, som del av stategier i Nord-Troms Regionråd, nå gått i gang med en forstudie.

Forstudien er en kunnskapsinnhenting innen reiseliv og skal gi regionen kunnskaper om nåværende status i bransjen, samt tanker om framtiden.

– Vi må finne ut av hva vi trenger, og hva vi ønsker. Skal vi selv bygge kompetanse hos folk som bor her eller skal vi rekruttere folk som allerede kan, sier leder for Nord-Troms Studiesenter, Lisbeth Holm.

Sammen med leder for prosjektet, Beate Brostrøm har de nå gjort ferdig spørreundersøkelser og intervjuspørsmål som skal brukes i studiet. Mellom 60 - 70 reiselivsbedrifter i Nord-Troms er det tilsammen planlagt å hente informasjon fra.

– Næringskonsulenter rundt om i regionen skal gjøre intervjuene. Innen sommeren er over vil de det gjelder bli kontaktet, opplyser Brostrøm.

Holder workshop

Funnene i studiet skal være ferdig analysert til 28.august. Da holder de nemlig en regional reiselivsworkshop i samarbeid med Innovasjon Norge.

– Vi inviterer da reiselivet til å komme. Det vil bli en god arena for å reflektere, drøfte og diskutere funnene, sier Holm.

I 2013 hadde kommunene Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen rett over 39.000 overnattingsdøgn. Brostrøm tror tallet for hele Nord-Troms er bortimot 44.000 samme året.

– Men det vi ser er at vi i Nord-Troms ennå har flest turister om sommeren. Slik er det ikke andre steder i Nord-Norge der vinterturismen har tatt over. Er det fordi vi ligger etter? spør Brostrøm.

Mer penger

Damene sier de har blitt varslet fra sentralt hold om at det kommer til å bli en vekst innenfor havbruk og reiseliv i nord.

– Det raser penger fra øverste hold. Vi må bare finne ut av hvordan vi skal bruke de. Sånn som det er idag så posisjonerer vi oss ikke godt nok, vi er usynlige og får ikke den andelen av satsingen som vi kunne ha fått, forteller de.

Damene håper nå at folk tar seg tid til å svare på undersøkelser og la seg intervjues.

– Også håper vi workshopen klarer å engasjere, avslutter de.