– Det er godt og fredelig å bo her, men fryktelig tungvint, begynner Laila Varsi.

Hun er samboer med Per Johnny Lyngmo gjennom 10 år, og sammen driver de Fjellvang gård med melkekyr øverst i Oksfjorddalen i Nordreisa.

Minimal kontakt

Hverdagen er fin og paret trives med å bo litt avsides. Problemet er bare at kontakten med omverdenen blir minimal. Det er problematisk blant annet på grunn av jobben deres.

– Landbruket er ikke som det var. Mye skjer elektronisk.  PC er i dag et arbeidsverktøy for bonden, akkurat som traktoren, forteller Lyngmo.

I dag er paret koblet på ISDN via Telenor. Selv med to telefonlinjer er internetthastigheten så treg at de ikke får betalt regninger. De bruker kun fasttelefon, for mobildekning er bare å glemme. Selv de digitale TV-signalene er dårlige.

Den trege tilkoblingen på ISDN-linja medfører skyhøye regninger. Da siste regning på 10.000 kroner kom følte de det var nok. Nå sier de opp hvis ikke noe skjer.

– ISDN åpner ikke for at vi skal kunne ha fastpris. Vi betaler først for internettet og så for teleskrittene, det vi bruker. Og når linja er treg går jo minuttene, sukker Lyngmo.

– Flaut

Paret gikk nylig til innkjøp av en bærbar pc med mobilt bredbånd. Dette abonnementet betaler de ekstra for, som funker noen kilometer unna hjemmet deres.

– Jeg kjører ofte ned til bygda eller på besøk til andre for å komme på nett. 15 kilometer unna er det nemlig full 4G-dekning, sier Lyngmo.

Varsi tar også turen ned til bygda for å kommunisere.

– Men jeg synes det er flaut når folk ser at jeg sitter i bilen, sier hun.

Savner du bedre tilgang?

– Ja. Jeg har jo bodd mer sentralt før. Om vinteren når det er lite og gjøre skulle jeg gjerne hatt bedre tilgang.

Vil ha fiber

Lyngmo legger på telefonrøret. I andre enden fortalte Telenor at det kan lønne seg for dem å skaffe seg to abonnement. Et for analogt nettverk til mobil og et med en-linjers ISDN.

Dette er det liten vits i, i følge Lyngmo. Han vil ha fiber.

– For kort tid siden bygde Ymber ut fibernettet inntil kun fem kilometer unna. Det er frustrende at ikke vi fikk det da, sier paret.

De legger til at de er to gårder som selger melk for over million kronen hver i året, og at de skatter over hundre tusen hver.

Men kan man forvente få fiber når man bor så avsides?

– Jeg forventer at vi bør få det. De har fått fiber øverst i Reisadalen. Mot Storeng skal de også få fiber, før oss. Der er de riktignok flere folk, men ikke mange bedrifter. Og de har allerede god dekning der, forteller Lyngmo.

Ikke i budsjettet

En fiberutbygging i Oksfjorddalen avhenger av statlig støtte og bevilgninger fra kommunen.

Sektorleder i drift og utvikling, Dag Funderud i Nordreisa kommune, forteller at det er lagt planer for fiberutbygging - også i Oksfjorddalen.

Hittil har kommunen bygd ut område etter område, basert på visse kriterier, blant annet konsentrasjon av hus og næringsvirksomhet. Utbyggingen i Oksfjorddalen er blant de siste som skal gjøres - men kommunen har ikke lagt av egenandeler til dette i kommende budsjett.

– Vi fikk dermed heller ikke statlige midler da vi søkte om dette i vår, sier Funderud (innfelt).

En fiberutbygging krever statlig støtte samt at kommunen bidrar med rundt 50 prosent.

Funderud kan ikke gi noen lovnad om når det kommer fiber i Oksfjorddalen.

– Jeg tror ikke det står på vilje verken hos oss eller politikerne, men kommunens økonomi er dårlig.

Blant 40-50 brukere

Telenor har mellom 40.000 - 50.000 brukere av ISDN i dag. Dette opplyser informasjonssjef bredbånd hos Telenor, Tormod Sandstø.

– Men, det er en svært, svært marginal gruppe som bruker ISDN til internettoppkobling. Den er så lite at det dreier seg knapt om promille av dem som har ISDN. Årsaken til dette er selvsagt at de aller fleste kundene har valgt andre tilgjengelige løsninger som er mer tilpasset nettbruken i 2015, opplyser han.

Han sier Telenor investerer milliardbeløp hvert år på å bygge ut og oppgradere deres nett. De satser stort på å levere gode internettprodukter til kundene gjennom kraftig oppgradering av mobilt bredbånd, og over fastnett (fiber, koaks, kobber). og sier alle kunder er likt prioritert hos dem.

Er ISDN-brukerne blitt en glemt gruppe?

– Nei det er de ikke.

Sandstø sier det ikke er dyrere å være tilkoblet ISDN enn andre tilkoblinger.

– Samme priser gjelder som for oppringt internett via analog telefon. Det er likevel viktig at kunden velger det abonnementet som passer best ut i fra bruken.

FOR DYRT: Regninger som dette vil Varsi og Lyngmo helst ikke se. - Vi bruker ikke telefonen mer enn andre, påstår de. Regingen er per kvartal.