En steinfylling i sjøen kombinert med store nedbørsmengder er årsaken til jordskredet som gikk i Sørkjosen, natt til 10.mai i fjor.
Det konkluderer den uavhengige undersøkelsesgruppa som har jobbet på oppdrag fra Statens vegvesen.
Fredag overleverte de sin endelige rapport i et møte mellom vegvesenet, Nordreisa kommune, NVE og Kystverket.
Les mer: Nå vet de hva som gikk galt
– Aldri sett maken
Flittig bruker av moloen, Johan Johansen er ikke overrasket over denne konklusjonen. Han forteller at han med flere opplevde at moloen begynte å sige allerede vinteren før raset gikk.
– Da hadde moloen glidd ut ved flere punkter. En uke før raset gikk ga jeg beskjed til noen av arbeiderne i området at de burde sjekke dette nærmere, sier han.
9.mai var han kjørende utover moloen i 17-18-tiden om kvelden.
– Da var det et regnvær jeg aldri har sett maken til her. Det var som å kjøre inn i en flomsky. Jeg la merke til at hullet som skulle svelge unna vann ved inngangen til moloen boblet. Det var for lite og klarte ikke å svelge unna alt vannet som kom ned fra fjellet.
Trodde båten sank
Til tross for rapporten, tror Johansen at rystninger i forbindelse med sprenging, kan ha hatt betydning.
– En fisker jeg kjenner var ute å satte garn mot Sokkelvika. Han var 300 meter fra land men trodde at båten skulle synke da de sprengte en salve i tunnelåpningen. Jeg tror jeg tør påstå at dette kan ha vært med på å sette grunnlaget for skredet, sier han
Inngang lengre inn
Den tidligere hobbyfiskeren sier det i utgangspunktet aldri var nødvendig med en fylling ved enden av moloen, en fylling som skulle gi flere parkeringsplasser.
– Det blir ikke akkurat flere fiskere! Hvis man hadde ordnet den parkeringen som er i havna hadde det vært nok. Det hadde vært et enklere arbeid og det hadde blitt billigere, påstår han.
Hvis Johansen skulle ha bygget en ny molo i dag ville han lagt inngangen lengre inn mot havna. Her er dybden mindre og man hadde kunnet tilføre underlaget mindre belastning.
– Da hadde også den vannkilden som kommer ned i Ravnklo gått på yttersiden av moloen.
Han ville også ha laget et gjennomstrømningsrør fra havna gjennom moloen.
– Slik det har vært før har havna fryst til hver vinter. Dessuten legger alt av søppel seg inne i havna. Det er tross alt bygdas ansikt utad, og mange turister legger merke til dette, sier han.
– Ikke truffet blink
Knut Evanger, også fisker i Nordreisa - er heller ikke overrasket over konklusjonen.
– Nå setter jeg spørsmålstegn til de grunnboringene som ble utført i forkant, her kan ikke geologene ha truffet blink.
Evanger lurer på hva skredet har kostet samfunnet.
– Det virker som om ingen tør prate om det. Og enda har de ikke begynt på oppbygging av moloen.