John Karlsen (Frp)  er gjenvalgt som leder i region 8 (Troms og Finnmark) og er dermed klar for nok en fireårsperiode. Mange utfordringer venter for denne perioden, da de nordligste fylkene er de mest krevende fylkene å forvalte rovdyr.

Grunnen til dette, forteller Karlsen, er at 80 prosent av all tamrein i landet går på beite i Troms og Finnmark, man har et stadig økende sauetall i regionen, men samtidig skal man også ha flest rovdyr.

– Vi har flere ganger stilt spørsmålet om man skal ha et så stort trykk av rovdyr i regionen, men vi prøver å gjøre så godt vi kan med det vi har, sier Karlsen.

Les også: Bjørn er den beste på jerv

For mye jerv

Det ble i fjor sluppet ut 2.500 flere sauer på beite i Troms, noe Karlsen synes er gledelig.

– Folk og bønder har økt produksjonen av sau i regionen og det er topp kvalitet på det som leveres av både sau og rein fra regionen. Derfor er det enda viktigere at vi klarer å holde rovdyrene på bestandsmål.

Og det er nettopp der utfordringen ligger.

Både gaupe og bjørn ligger omtrent på bestandsmål - bjørnen litt under. Derfor blir det lite jakt på disse framover, med mindre enkeltdyr gjør stor skade på beitedyr.

Jerv, derimot, er det for mye av. Tar man ut 20 i Troms, som også kvota ligger på, vil man havne omtrent på bestandsmålet.

– Den ordinære jervejakta avsluttes 15. februar og det er hittil tatt ut ni jerver, opplyser Karlsen, som også kan fortelle at dette er 25 prosent av det som er tatt ut av jerv i hele landet.

– Det er veldig bra at man har tatt ut så mye i Troms. Vi har flinkere jegere, skryter han.

Det er Stortinget som har bestemt at man helst skal gjøre uttakene ved ordinær jakt, og på den måten regulere bestanden. Rovviltnemnda er derfor behjelpelig, og forsøker å legge til rette for jegerne.

– Klarer man ikke ta ut kvota innen 15. februar vil man sette i gang ekstraordinære uttak, og det er da Statens Naturoppsyn (SNO) som tar ut resten. Vi kan ikke ha for mange rovdyr, da dette vil føre til store tap av sau og rein, sier Karlsen.

Gikk du glipp av? - Skadefellingen er ikke vårt ansvar

Vil ta ut kongeørn

En annen utfordring i de nordigste fylkene, og også i Midt-Norge, er kongeørna. Karlsen forteller at det gjennom et forkningsprosjekt gjennomført i midten av landet er konkludert med at kongeørna gjør stor skade på rovdyr. Det samme har man konkludert med i Troms og Finnmark, der SNO har kunne dokumentert at det er den som i mange av tilfellene har tatt beitedyr.

– Kongeørna har tatt mer enn både jerv og gaupe til sammen i Troms, og man ser de samme tendensense i resten av Nord-Norge og Midt-Norge, sier Karlsen.

– Dette er dokumentert, så man kan med sikkerhet konstatere at den har skylda, legger han til.

Kongeørna er fredet, og Karlsen er ikke interessert i at dette skal endre seg. Han og rovviltsnemnda vil imidlertid ta til orde for at man kan gjøre skadeforebyggende uttak i de områder man kan påvise at den har gjort stor skade, som for eksempel i ytre Lyngen. Han understreker at de ikke er ute etter å åpne for fri jakt, men å ta ut noen få på utsatte steder.

Les mer: Småbrukarlaget krever krisetiltak i rovviltområder

– Det er en bærekraftig bestand, så det er ingen fare for ørna, men det er en fare for både rein- og sauenæringa som lider store tap.

Han håper miljødepartementet vil ta oppfordringen til etterretning, og at man kan åpne for et prøveprosjekt i noen områder. Nå har man prøvd mye annet uten at det har hatt noen effekt, så derfor fremmer rovviltnemnda i region 8 dette forslaget, ifølge Karlsen.

– Til syvende og sist er det en politisk avgjørelse, så dette må man følge opp politisk, og jeg håper andre parti vil gjøre det samme til sine politikere på Stortinget.