Med seg har hun Oddmund Henriksen, som 6-7 åring opplevde hendelsene på nært hold og skal fortelle om sine opplevelser.

For mange er historiene i dag ukjent.

- Det har ikke vært gjort så mye historieskriving rundt fangehistoriene i Norge, behandlingen av krigsfangene og Operasjon asfalt - men takket være slike som Oddmund, har vi klart å bevare denne delen av historien likevel, sier Brekmoe.

Sett på som undermennesker

Foredraget vil også ta for seg nyere funn fra arkiv, om skjebnene som satt i fangenskap på Gorosomoen og gravplassen som fantes der.

- Det blir en kveld der vi kombinerer disse to tingene. Kirkegården på Gorosomoen er på sett og vis det sterkeste vi har funnet til nå. Her har vi funnet fangekort med 54 av de fangene som lå gravlagt der, slik at det nå er mulig å identifisere de. På bakgrunn av disse fangekortene vet vi egentlig ganske mye om deres individuelle historie, så det vi tenkte er å for det ene - dele det vi har funnet ut, i fra arkivene om fangene og det som skjedde, og for det andre få disse fantastiske folkene som har opplevd det, å fortelle om det som skjedde, sier Brekmoe.

Ett av fokusene hun vil ha er hvordan tyskerne mer eller mindre ignorerte Genèvekonvensjonen.

- Disse sa noe om hvordan man skulle behandle krigsfanger, men tyskerne så på russerne som untermensch - undermennesker. At de sultet, ikke hadde klær nok og tilstrekkelig boforhold - var ikke så nøye. De fulgte heller ikke Genèvekonvensjonen på registrering av fanger. En av de viktige tingere her, var at man skulle få kontakte familien. Selv om noen døde var det meningen at familien skulle få beskjed. Dette gjorde man ved å sende inn disse fangekortene til Røde Kors, for videre formidling. Men fangekortene forsvant fra offentlighetens lys, helt fram til i 2006 da de dukket opp i et amerikansk arkiv, sier hun.

Mye arbeid gjenstår

Et stort internasjonalt arbeid har siden pågått for å identifisere krigsfangene - også i Norge gjennom Falstadssenterets prosjekt "Krigsgraver søker navn".

Prosjektet har til nå identifisert 3400 nye fanger av de om lag 13.000 russiske krigsfangene som ble gravlagt i Norge under og etter 2. verdenskrig. I alt kjenner man navnet på 6100.

- Per dags dato hadde vi vel 100.000 krigsfanger i Norge, så det er mye arbeid som gjenstår. Så er det også noe med at denne historien er viktig å formidle. Det er kanskje ikke så mange som vet at den er så nært. Samtidig skal man huske på at det i alt det tragiske, også ligger mange gode fortellinger i befolkningen. Folk som risikerte livet for å gi de en brødbit og tyske soldater som gjorde sitt beste for å bedre situasjonen til fangene. Dette er også en viktig fortelling, sier Brekmoe.

Rik på historier

Hun forteller at mange vakter var opplært til og flinke til å snu ryggen til. Ble vaktene tatt i å formidle mat, var det de som ble tatt til fange.

Oddmund Henriksen var bare 6-7 år under krigen, men har mange historier å komme med. Han kan spesielt trekke fram en historie som omhandler dette.

- Vi syklet en gang forbi en tropp med 5-6 russere som krokrygget marsjerte med vakt. Så vi dro hjem å tigget penger, fordi vi hadde hørt at man på Samvirkelaget fikk kjøpt noe som var så godt for sult. Dette var fiskemel som var malt opp og som skulle være veldig proteinrikt. Vi kjøpte melet for pengene, la det i små poser og tok det med oss på sykkelen. Når vi syklet forbi de, slapp vi melet ned på veien. Siden vi var barn så ikke vaktene ut til å bry seg om oss, forteller han.

Foredraget vil finne sted på Halti tirsdag 2. januar. Her kan du lese mer om det spennende programmet Nord-Troms museum har å komme med denne måneden.