Leder for Manndalen husflidslag, Gunn Solbakken Isaksen holder frem tre kjente husflidsprodukter som de fleste kjenner til, og som mange har et sterkt forhold til.

Grene fra Manndalen er kjent ut i hele verden, og den karakteristiske Manndalslua er et produkt husflidslaget selv har utviklet. Den samiske identiteten som vokste frem fra midten av 90-tallet, og som nå er en viktig del av folks identitet, har også satt fart i ønsket om kofte,  da aller helst Lyngenkofta.

Men mye av denne kulturarven har mest sannsynlig vært glemt dersom ikke husflidslaget tok tak i dette på 60 tallet Den 24. mai 1966 ble Manndalen husflidslag stiftet med Mary Trollvik Mikalsen som den første lederen. Hun har blant annet mottat Kongens fortjenestemedalje for arbeidet med å bevare gamle handarbeidstradisjoner.

Også Olaug Isaksen og Bjørg Fossli, begge fra Manndalen, har vært med siden starten hvor de begge fortsatt er aktiv i foreningen.

Et samlingspunkt

Isaksen forteller at intensjonen med foreninga var å ta vare på gamle vev- og strikketradisjoner, og bruk av ull som en ressurs. Kort oppsummert å bevare en kultur som var i ferd med å bli borte i takt med et mer moderne samfunn.

– Men det var også et svært viktig sosialt samlingspunkt for kvinnene i bygda, hvor foreningen styrket samholdet, forteller Isaksen.

Grenevevingen ble også en viktig inntekt for en husholdning som baserte seg stort sett på småskala jordbruk og fiske.

– De første årene samlet kvinnene seg hjemme på gårdene, men på midten av 70 tallet fikk vi vårt første hus, minnes lederen, Men huset brant opp på begynnelsen av nittitallet.

Dagens lokaler til husflidslaget er blitt godt kjent utenom Manndalen, ikke minst takket være at Dronning Sonja  sto for den offisielle åpningen i 1992.

Ifølge Isaksen er husflidslaget fortsatt et viktig samlingspunkt, og de har stadig flere oppgaver og gjøremål som skal gjøres.

– Det være seg ulike kurs, undervisning for skoleelever eller skreddersydde opplevelsespakker for større turistgrupper, forklarer hun.

Frykter for fremtiden

Men selv om husflidslaget i dag er en aktiv og fortsatt en viktig kulturbærer, så ser Isaksen noe dystert på fremtiden.

– Vi må bare erkjenne at rekrutteringen til husflidslaget er utfordrende, forteller hun.

Faktisk er situasjonen så prekær at husflidslaget kan være borte om 10-15 år.

Isaksen forteller at rekruttering er et ofte tilbakevendt tema på deres samlinger, men at de ikke helt vet hvordan de skal få snudd denne utviklingen.

– Før hadde kvinnene bedre tid, og husfliden var et fristed. I dag er alt så travelt hvor alle er opptatt med å følge opp aktiviteter til barn mellom jobb og andre fritidssysler, forklarer Isaksen. Dessuten har skoleverket en del av skylden ifølge husflidslederen.

– Før lærte ungdommen å veve grene på skolen, mens i dag er denne kunnskapsformidlingen helt borte, sier Isaksen.

Spanderer kake

Tirsdag holdt Manndalen husflidslag en fest for 50 tallsspesielt inviterte gjester med en bedre middag og en gjennomgang av foreningens mangfoldige historie.

Men allerede lørdag åpner Isaksen dørene til nok en fest, denne gang til åpent hus med gratis kaffe og kaker til alle gjestene.