Det var Lydia og Jens Rasmussen som i 1915 bygde seg tømmerhuset, etter å i mange år ha bodd i et mindre hus på eiendommen.
Her drev de et typisk kombinasjonsbruk med fiske og jordbruk. Fram til 1973 var huset bebodd, og kun mindre endringer er gjort på gården etter andre verdenskrig.
- Den siste beboeren her omkom på havet, og gården ble da solgt til Trygdeetatens velforening i Tromsø. De skulle bruke gården som et feriested, men det utviklet seg aldri til noe. I 1990 ble den så solgt tilbake til kvenforeningen her. Det har siden vært forskjellige tanker om å få satt det hele i drift, og nå har vi prøvd å gi det en ny giv, sier leder i Skibotn Kvenforening, Leif Bjørnar Seppola.
Det er blant annet opprettet en Facebook-profil for gården, hvor mye av informasjonen som omhandler gården er samlet.
Hottigården har også fått omtale av Riksantikvaren, den har vært beskrevet i en publikasjon gitt ut av Universitet i Tromsø, og fått spalteplass i Ottar.
Helheten bevart
I dag består Hottigården av hovedhuset, to uthus, naust og det som er igjen av en fiskehjell.
- Helheten er bevart her, og du trenger ikke lese om det. Du kan komme hit og se hvordan de levde. Her hentet de fisk på fjorden, de holdt dyr, slo utmark og plukket bær - alle mulige slags teknikker for å berge seg. Tidligere var det også en utendørs sauna her, som vi har lyst å få opp igjen. Den ble tatt vekk, fordi den lå helt på kanten når veien kom hit. Bygningsmassen har vært ganske omfattende tidligere, sier Seppola.
I planene ligger det også å gjøre gården til både en møteplass og monument, og kvenforeningslederen forteller at det for tiden drives en utredning for å se på de mulighetene som ligger i å ta bygningsmassen i bruk igjen.
- Gården er ganske kjent som landemerke og folk vet at den ligger her. Det som er unikt, er at om man ser på gamle bilder av markedsplassen som lå her, var det mange hus av denne typen. Disse er borte i dag og Hottigården er den eneste som står igjen urørt, forteller Seppola.
Tyvstarter kvenkulturfestivalen
Sist lørdag befant det seg 12-13 personer på det gamle gårdsbruket, for å gi både hovedhus og tilbygg et ansiktsløft i forkant av helgen som kommer. Da skal nemlig landets eneste kvensk-finske kulturfestival av sitt slag arrangeres.
Så langt er det hele 23 påmeldte innslag til det som blir et musikktreff. Dette vil i tillegg til lokale innslag, inkludere musikere fra nordlige deler av Finland, Pasvik og Fauske. I tillegg blir det workshop for både deltakere og andre interesserte. Det hele er åpent for publikum.
- Det er mye mer stemning å ha det her enn å ha det inne på for eksempel idrettshallen. Vi kommer til å sette opp et partytelt og ta i bruk den
nye grillplassen som er satt opp her. Det gjøres mye dugnad her nå og det er positivt, sier Seppola.
Arrangørene samarbeider også med Paaskiviikko, og musikktreffet vil fungere på så måte være en "tyvstart" på kvenkulturfestivalen som starter påfølgende mandag.
På Halti Kvenkultursenter IKS hjemmesider kan du se hele programmet for helga.
