I dag to av rettssaken om dieselutslippet i Skjervøy havn var det administrerende direktør Jan Kleven i Bunker Oils sa tur til å forklare seg.

Temaet var blant annet forfatningen til kaia som til slutt raste sammen og forårsaket dieselutslippet som først ble antatt å være på 180.000 liter men som senere har blitt fastslått til å være på rundt 146.000 liter.

Kleven sa fra vitneboksen at de ikke hadde noen indikasjoner da de tok over bunkringsanlegget i 2009 at kaia var i dårlig forfatning.

- Den kaia som raste var ikke en del av vårt virksomhetsområde, så den så vi ikke på. Men den delen vi brukte så helt grei ut. Den var ikke tipp-topp, men vi hadde ingen bemerkninger til kaia. Det var lagt noen stålplater der for å forsterke dekket og så var det vanlig bruksslitasje, sa Kleven.

Vurdert som trygg

Rørledningen som forårsaket oljeutslippet gikk imidlertid under gammelkaia og kommunens advokat Jon Aage Andersen ville vite om Bunker Oil mente det var sikkert nok.

- Vurderte dere om denne rørledningen hang trygt eller ikke?

- Det var en ny rørledning av plast og vi vurderte den som trygg, ja, sa Kleven.

Usannsynlig med sammenrast kai

Juni 2015 ble det kjent at Bunker Oil krever 21 millioner i et regresskrav mot Skjervøy kommune og Torghatten Nord etter opprydningen i Skjervøy havn. Kommunen og Torghatten Nord ble i januar i år frikjent etter runden i tingretten i november, men Bunker Oil valgte å anke dommen til lagmannsretten.

Jan Kleven understrekte i retten i dag at de hadde sett for seg hva som ville skje hvis rørbrudd skulle skje.

- Da blir spørsmålet: Hvilke barrierer har vi? Hvordan har vi sikret at det ikke skal bli lekkasje. Det er ingen annen måte å sikre seg mot det enn å ha en stengt ventil, sa Kleven.

- Men hadde dere vurdert muligheten for at det kunne skje noe med røret på grunn av gammelkaias tilstand, spurte rettens administrator Brynhild Salamonsen.

- Nei, ikke utover at rørbrudd kan skje. Men det var ingen som så for seg at kaia skulle rase sammen. Det var det minst sannsynlige scenarioet. Da var det større sjanse for at for eksempel noen kom og gravde over ledningen, sa Kleven.

Ingen melding fra kommunen

Jon Aage Andersen påpekte at Bunker Oil fikk vite at kaia var i dårlig stand i perioden før ulykken. Men Kleven viste til at man ikke trodde at det gjaldt de bærende konstruksjonene.

- Det var altså dekket på kaia som var dårlig. Vi fikk aldri opplysninger om at bærekonstruksjonene på kaia var dårlig. Vi fikk aldri noen melding fra kommunen om at det var fare for at kaia skulle rase sammen. Hadde vi fått det, så hadde vi selvsagt gjort noe. Vi formodet at kommunen hadde kontroll på det, sa Kleven.

Operasjonssjef Ove Rørvik hos Bunker Oil var på befaring på Skjervøy bare måneder før dieselutslippet. Han sa på spørsmål fra Bunker Oils advokat Claus Krag Brynildsen at det ikke var noe som tilsa at brygga var falleferdig da han var der.

- Sjekket dere tilstanden under brygga? ville Brynildsen vite.

- Nei, det gjorde vi ikke. Men hadde vi gjort det, så hadde nok ikke konklusjonen blitt annerledes. Vi ville måtte ha en dykker for å avdekke noe, sier Rørvik.

I tingretten i november i fjor sa sakkyndig Jon Boye Andersen, som også er tilstede i retten denne runden, at oljeutslippet var "an accident waiting to happen".

Regnet som sikkert

Brynhildsen ville også vite om det forelå skriftlig dokumentasjon på internkontroll ved anlegget, noe Rørvik avkreftet.

- Nei, og vi burde nok vært bedre på dette punktet. Men det er et mindre anlegg som vi regnet som veldig sikkert så lenge rutinene ble fulgt, sa Rørvik.

Saken går i Hålogaland lagmannsrett hele denne uka.

STOLTE PÅ KAIA: Ove Rørvik (til venstre) og Jan Kleven (i midten) forklarte seg i lagmannsretten i dag. Til høyre ser vi forsikringsselskapet AIGs advokat Nils Henrik Varmann Jørgensen. Foto: Torbjørn O. Karlsen