-Det er ganske unikt at tre språk har blitt brukt om hverandre, og andre plasser der befolkningen er flerspråklig blir det sett på som en styrke, sier Eriksen og fortsetter med at disse navnene er en viktig del av kulturarven, på lik linje med norske navn og kulturarv.
-Stedsnavn på kvensk og samisk språk kan fortelle noe implisitt om plassen som kanskje ikke kommer frem bare på norsk, forteller Eriksen og sier videre at grunnen og betydningen til navngivningen kan være helt annerledes på forskjellige språk.
Kommunen er nøkkelen
- Det er kommunen som er nøkkelen i disse sakene. De kan enten velge å være proaktive ved selv å starte arbeidet med å få flerspråklige stedsnavn inn i offentlig bruk, de kan ta ansvar når de får en navnesak i fanget, eller de kan trekke opp håndbrekket og la saken bli liggende slik at prosessen stopper opp.
Eriksen er redd for at språket vil fases ut og forsvinne, og mener offentlig bruk er en viktig del for å legitimere og holde liv i språket. Synliggjøringen av språket vil også bevisstgjøre befolkningen om historien vår, og bidra til positive holdninger, ikke minst minoritetene seg imellom.
Han er klar over at hele prosessen kan bli vanskelig, han forteller at selv om en bygd eller sted har ett navn på norsk, kan plassen ha flere navn på kvensk. Så det og bestemme seg for hvilket navn man skal gå for kan bli en utfordring.
På saken
Øyvind Evanger, ordfører Nordreisa Kommune kan fortelle at prosessen for skiltingen er i gang.
-Vi holder på med saksbehandlingen, sier Evanger og forteller at høringsfristene når det gjelder navnesaker er på flere måneder, så hele prosessen tar lang tid.
