– Allsang kan på sitt beste være helt fantastisk. Når alle i kirken reiser seg for å synge siste verset av «Deilig er jorden», kjenner jeg hårene reise seg, sier kantor Alf Knutsen. Han er godt over gjennomsnittlig glad i julesanger, og har i år samlet førti av dem i boka «Julesang».
– Jula er den beste tida, med de fineste sangene, mener han. Men der julemusikken ikke er til å unngå på landets kjøpesentre og radiokanaler, står det dårligere til med allsangen.
– Det har blitt en ond sirkel: Det har blitt færre juletrefester og færre som går rundt juletreet. Dermed er det færre som synger, og terskelen for å stemme i blir stadig høyere, sier han. I boka «Julesang» finner man derfor ikke bare tekst og noter, men også lydfiler av alle sangene, lagt i et toneleie som er egnet for allsang.
– Man må bare kaste blygheten og synge, sier han, og håper særlig de unge vil lære seg julesangene slik at nye generasjoner kan bringe dem videre.
Lærte etter gehør
Professor i kirkemusikk ved Griegakademiet ved Universitetet i Bergen, Stig Wernø Holter, har også lagt merke til at vi synger mindre enn før.
– Julesangene er ment som allsang. Nå er de i stadig større grad blitt noe vi lytter til. I stedet for å synge selv, betaler folk i dyre dommer for å gå på julekonserter, sier han.
Opprinnelig var det da også allsangen som brakte julesangene fra generasjon til generasjon.
– Sannsynligvis har man hatt julesanger i Norge selv før julen ble en kristen høytid. Men siden disse aldri ble skrevet ned, har de gått tapt, sier han. Da Norge for rundt tusen år siden ble kristnet, fikk man liturgiske sanger som fulgte kirkeåret, julen inkludert.
– I kirken ble sangene sunget på latin, men noen av dem har nok også blitt sunget på andre språk, tekstene er bare ikke blitt bevart i samme grad som de latinske, forteller han. Med reformasjonen og senere pietismen fikk salmesangen et kraftig oppsving. Fordi folk lærte etter gehør, kan samme salme finnes i ulike varianter forskjellige steder.
Mange julesalmer har dessuten blitt omformet til folketoner, slik at melodien vi kjenner i Norge er nokså annerledes enn den opprinnelige.
Middelaldersk julesang
Blant de eldste julesangene som fremdeles er mye brukt i dag, er «Et barn er født i Betlehem» og «Jeg synger julekvad», som begge er fra middelalderen. «Et barn er født i Betlehem» var opprinnelig på latin, mens «Jeg synger julekvad» opprinnelig var en såkalt makaronisk tekst.
– At teksten var makaronisk vil si at den ble sunget på en blanding av latin og folkespråket, forteller Holter.
Mange av julesangene er opprinnelig fra andre land, flere er fra Danmark og England, men vi har også noen helnorske, blant annet «Jeg er så glad hver julekveld» fra 1859.
– Mange av de mest populære julesangene i dag ble skrevet på 1800-tallet, slik som «Glade jul» og «Deilig er jorden». På 1800-tallet kom også juletreet til Norge, og juletreet og julesangen har på mange måter gått hånd i hånd, sier han.
Nye klassikere
Parallelt med julesalmene har man hele tiden hatt julesanger uten kristent innhold.
– Sanger som «På låven sitter nissen» avspeiler folketroen, og er dessuten mer beregnet på barn, sier han. Samtidig vokser antallet julesanger i salmeboka stadig.
– Julesanger er blitt en populær sjanger, og julesangene er det kapitlet i den nye salmeboka som har økt mest, sier han.
I salmeboka finner man både nyere klassikere som Carola Häggkvists «Himlen i min famn» og tradisjonsrike sanger som først nå har fått status som salmer.
– Alf Prøysens «Nå har vi vaske golvet» kom faktisk med i den siste utgaven av Norsk salmebok. Samtidig får eldre sanger ny popularitet, slik som «Mitt hjerte alltid vanker», som er en salme fra 1700-tallet, forteller han.
O jul med din glede
Julesangene fikk et oppsving på 1800-tallet, da tradisjonen med juletre, juletrefester og gang rundt juletreet kom til Norge. En av dem som har fått æren for det, er Gustava Kielland.
Kielland ble født 6. mars 1800, og ble etter hvert prestefrue, først på Finnøy og siden i Lyngdal. Tanken om å ta inn juletre og arrangere juletrefester fikk hun fra broren sin, som i 1840-årene bodde i Danmark. Der var den tyske skikken med juletre allerede godt kjent.
Men Kielland ville ikke bare glede barna sine med et tre, hun lagde også en munter julesang som egnet seg til gangen rundt juletreet, «O jul med din glede».
Det finnes litt ulike versjoner av når og hvordan sangen ble til, men sannsynligvis ble den skrevet på 1840-tallet. Oppunder jul skal Kielland ha hørt tjenestepiken synge en svensk julesang som var muntrere enn de norske. Kielland skrev melodien ned, endret den noe og diktet sin egen tekst til.
At en kvinne skrev en julesang var sjeldent, de fleste julesalmer var skrevet av mannlige prester. En tekst som forkynte at «vi klapper i hendene, vi synger og vi ler» ga da også bud om en litt annen julefeiring enn de høytidsstemte salmene som gjerne ble sunget i kirken. Sangen er svært populær den dag i dag.
