Førsteamanuensis i farmakoepidemiologi Lars Småbrekke ved Universitet i Tromsø har sett på antibiotikabruk i Norge, og relatert det til kommunestørrelse og breddegrad.

– Dataene tyder på at antibiotikabruk, på kommunenivå, i snitt går ned fra sør til nord. Det faller jo lenger nord man kommer, sier han.

Han har også funnet at de små kommunene bruker mindre antibiotika enn de store i gjennomsnitt, noe som delvis kan forklare at bruken faller jo lenger nord man kommer, da det er flere småkommuner i Nord-Norge.

Store forskjeller

Det er stor forskjell på de som bruker minst og mest. Kommunene i Norge som bruker mest bruker nemlig ti ganger så mye som bruker minst, ifølge forskeren.

– Det er helt opplagt at det er større variasjon i antibiotikabruk enn det man kan forklare utfra alder og kjønnssammensetning. Man har store forskjeller, men man vet lite om hva som er bakgrunnen til dette, sier han.

– Man kan spekulere i om tilgjengelighet og kulturell bakgrunn kan ha en sammenheng, altså hvordan en er vant til å håndtere at man har vondt i halsen. Om man venter og ser til neste dag, eller om man drar rett til legen.

Risikoen øker

Småbrekke sier at generelt vil risikoen for resistente bakterier øke jo høyere forbruk av antibiotika en har i befolkningen. Det er mange land som har høyere forekomst av resistente bakteriestammer enn det vi har, men med økende reisevirksomhet og folk som flytter til Norge fra andre land vil problemet øke, også her.

– Folk er mer mobile og reiser på ferie til eksotiske land, og kommer kanskje hjem med infeksjonssykdom. Det er derfor folk som har vært innlagt på sykehus i et land der det er kjent at man har mye bakteriell resistens, ofte vil havne på isolat i Norge.

Norge bruker mindre antibiotika enn land i for eksempel Sør-Europa, men mer enn land som Danmark og Nederland.

– Det er ingen data som tilsier at vi har bedre behandling av infeksjonssykdom enn disse landene, selv om vi bruker mer antibiotika.

Kan begrenses

Utviklingen med økt forekomst av motstandsdyktige bakterier kan begrenses ved å redusere forbruket, sier Småbrekke, men understreker at det ikke er så enkelt som så.

Det er laget matematiske modeller på hvor lang tid det vil ta før motstandsdyktige bakteriestammer blir utkonkurrert av ikke-resistente stammer dersom man hadde kuttet ut all antibiotikabruk, og da er det snakk om mange tiår.

– Nå er det jo i praksis ikke mulig å slutte å bruke antibiotika, så da er det beste å bruke det så klokt som mulig, sier han.